- Vi bioingeniører må bli mer involvert når ny teknologi implementeres på sykehusene, og vi må være mer opptatt av utvikling og samarbeid – ikke bare av rutinedrift, sier Paulsen.
Hun kommer så å si rett fra sin første BFI-jobbreise – til NTNU i Trondheim - når Bioingeniøren intervjuer henne. Der har hun rekruttert studentmedlemmer.
- Det var kjekt! Jeg kommer sannsynligvis til å ha en del studentkontakt, og siden jeg er opptatt av både utdanning og utviklingen av bioingeniøryrket, er jeg godt fornøyd med det, sier Paulsen.
- Alder: 39 år
- Fra: Geithus i Buskerud
- Bioingeniørutdanning: Trondheim i 2001
- Jobb: Blodbanken ved UNN i Tromsø, immunologi ved Oslo universitetssykehus Ullevål, siden 2010; Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold
- Vi må jobbe mer på tvers
Hun mener at utdanningene må samarbeide mer både med hverandre og med sykehusene. Og at sykehusene må samarbeide mer med andre forskningsmiljøer, med industrien og med primærhelsetjenesten.
- Fremtidens laboratoriedrift vil kreve at bioingeniører jobber mer på tvers, og da vil kompetansebygging være viktig, mener hun.
Selv har hun arbeidet med forskning og fagutvikling i flere år ved Mikrobiologisk avdeling på Sykehuset i Vestfold. I tillegg til å delta i rutinedriften, ledet hun forskningsprosjekter, uten den formelle forskerkompetansen som en master eller doktorgrad gir. I dag er hun i gang med en master i biomedisin ved Oslo Met.
- Selve masteroppgaven gjenstår, og den skal få hvile dette første året jeg jobber i BFI, sier hun.
Aktiv i BFI og NITO
Paulsen er ingen nykommer i BFI. Hun var med på å etablere BFIs ferskeste rådgivende utvalg i 2014; Rådgivende utvalg for bioingeniører som jobber innen forskning (RUFBIF). Nå skal hun være sekretær for både RUFBIF og for RUPPAS; rådgivende utvalg for preanalyse og pasientnær analysering.
- Det siste har jeg mindre erfaring med, men jeg er i full gang med å lese meg opp, forteller hun.
Hun var også NITO-tillitsvalgt på Oslo universitetssykehus i flere år og har vært med å forhandle lønn på sykehuset i Vestfold.
- Jeg har stor respekt for de tillitsvalgte som står på for medlemmene dag ut og dag inn. Jeg vet at det krever mye, sier hun.
Likestilt
I Vestfold har Paulsen mann og to barn på fem og ti år. Hun skal pendle daglig mellom Oslo og Horten.
- Det kommer til å gå veldig greit. Jeg lever heldigvis i et likestilt forhold, sier Liv Kjersti Paulsen.
