24 år gammel var Torill ferdig utdannet fysiokjemiker, fra Oslo kommunale fysiokjemikerskole. Hun begynte rett i arbeid som fysiokjemiker III ved Sentrallaboratoriet på Ullevål sykehus. Året etter flyttet hun til Kirurgisk laboratorium og var der i ti år, hvorav syv som bioingeniør II. Hun kom tilbake til Sentrallaboratoriet i 1982 og var der i ett år før hun startet med etterutdanning i ledelse og administrasjon ved Norges kommunal- og sosialhøgskole.
Redaksjonssekretær i Bioingeniøren
Torill tok senere flere kurs innen ledelse, økonomi og veiledning, men var også interessert i skriving, journalistikk og presentasjonsteknikk. Hun var redaksjonssekretær i fagtidsskriftet Fysiokjemikeren (som Bioingeniøren het da) i perioden 1984-86 og var samtidig ansvarlig for Norsk Fysiokjemikerforbunds kurs og videreutdanning. Hun hadde en rekke verv i Norsk Fysiokjemikerforbund og i NOBI, blant annet som hovedtillitsvalgt ved Ullevål universitetssykehus og i Oslo kommune, som leder i forhandlingsutvalget og som kretsstyremedlem i Oslo og Akershus.
30 år som leder
Torill var 39 år da hun i 1986 fikk stillingen som overbioingeniør ved Sentrallaboratoriet på Ullevål. Fra 2010, da de store sykehusene i Oslo ble til Oslo Universitetssykehus, var hun seksjonsleder ved Avdeling for medisinsk biokjemi, Driftsseksjon Ullevål og hadde ansvar for cirka 90 årsverk. I fjor høst kunne vi feire at Torill hadde vært leder i vår avdeling på Ullevål i sammenhengende 30 år. Hennes nærmeste medarbeidere arrangerte en liten «surprise»-markering, selv om Torill ikke ønsket å være gjenstand for feiringer.
De laboratoriemedisinske endringene har vært formidable i den perioden Torill var leder. Medisinsk biokjemi har gått fra i stor grad å være et håndverk, til å bli en prosessindustri. Der man før hadde manuelle operasjoner er det nå robotisering og automatisering. Torill tilpasset driften av laboratoriet på Ullevål til de nye kravene blant annet ved å bidra til at laboratoriet ble akkreditert, ved å fornye instrumentparken og ved å ta i bruk nye dataløsninger.
Åpen dør
Samfunnet og arbeidslivet har også endret seg mye i de vel 30 årene Torill var leder. Også på dette området fulgte hun opp nye krav, både når det gjaldt HMS og samarbeid med tillitsvalgte. Torill var opptatt av oppfølgning og veiledning av medarbeiderne. Hennes dør var alltid åpen og alle var velkomne for å ta en prat, både for å feire det man hadde fått til og ikke minst for å lære når noe ikke hadde gått så bra.
Humor og selvironi
Torill var engasjert i drift og fag og hadde klare oppfatninger av hvordan ting skulle håndteres. Hun ga tydelig uttrykk for det når hun var uenig, men støttet også opp, ikke bare for saker som var til fordel for Ullevål, men også for våre seksjoner ved Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Aker. Hun brakte både humor og ikke så rent sjelden selvironi inn i ledermøtene. Hun var en markant leder.
Ga trygghet i kriser
Torill satt i sykehusets beredskapsgruppe og var kanskje på sitt beste i de vanskeligste situasjonene. Enten det var eksterne hendelser som terrorhandlingene sommeren 2011, eller interne utfordringer med svikt i vannforsyning, instrumenter eller IKT. Da kom hennes unike egenskaper som leder og som medmenneske tydeligst fram, og dette ga sykehuset og medarbeiderne nødvendig trygghet til å løse slike utfordringer.
Tomrommet og savnet etter Torill er stort. Hennes brennende engasjement for faget, for medarbeiderne og først og fremst for pasientene, står igjen. Minnet om Torill skal vi bruke som inspirasjon for å oppfylle det felles verdigrunnlag som vi har for helsetjenesten: Kvalitet, trygghet og respekt.
Vi minnes Torill med respekt og i dyp takknemlighet over all den innsats hun gjennom et langt yrkesliv la ned for pasienter og kolleger.
Nå er skiftet hennes over.
Jens Petter Berg, Siri B-W Aagenæs, Lars Eikvar og Unni Færevaag, Klinikk for laboratoriemedisin, Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo universitetssykehus
