- Jeg måtte ofre noen sosiale relasjoner

- Jeg hadde venner på jobb som jeg traff privat av og til. Etter hvert skjønte jeg at det ikke var så lurt. Vi som treftes hadde rollene greit avklart, men blant de som ikke deltok ble det stilt spørsmål og det oppsto noen ekle situasjoner. Jeg valgte derfor etterhvert å avstå fra private sosiale treff. Unntaket er sammenkomstene med de jeg tok utdanning sammen med.

- Er ikke det en høy pris å betale for en lederstilling?

- Nå var jo ikke dette den aller nærmeste vennekretsen, men det er klart at jeg savner noe av det sosiale. Heldigvis har jeg et godt forhold til disse kollegene fremdeles.

- Er det en fordel å tidligere ha jobbet «på gølvet» i miljøet du nå leder?

- Hvis man er veldig bevisst på at man har fått en ny rolle, kan det være en fordel. Man vet mye om folkene og miljøet og trenger ikke bruke tid på å bli kjent. Jeg opplevde stort sett at folk var positive og at de ville meg vel. Men det man sier oppfattes på en helt annen måte når man er leder. Det var noe som forandret seg nesten over natta. Jeg tror jeg ville hatt mer naturlig autoritet i rollen som leder om de ansatte ikke hadde kjent meg fra før.

- For ni år siden fikk du jobb som seksjonsleder, i 2011 ble du ansatt som leder for hele medisinsk biokjemi, en stor lab med 125 ansatte. Kan du navnene på alle ansatte?

- Ja, det gjør jeg. Alle nyansatte er innom meg for å ta en uformell prat samtidig som jeg tar bilde av dem til galleriet vårt. Det er viktig å vite hvem man leder og hva de heter.

- Da du holdt foredrag på lederdagene ble du introdusert som en leder som jobber og svarer på mailer til alle døgnets tider. Er det riktig?

- Ja, huff, det er en dårlig egenskap. Jeg leser e-post nesten hele tiden. Men egentlig synes jeg ikke man skal være tilgjengelig døgnet rundt. Jeg vet at jeg er et dårlig eksempel for andre ansatte og jeg jobber med saken. Jeg prøver for eksempel å ikke svare på mail i helgene.

- Du ble intervjuet i denne spalten for seks år siden. Du fortalte da at du har et stort kontrollbehov og at du egentlig ville delta i alle prosesser fra A til Å. Er du fortsatt slik?

- Der er jeg blitt bedre, men jeg har et stort forbedringspotensial! Jeg har skjønt at det ikke er mulig å ha kontroll på alt, og jeg ser jo at det går helt fint, selv om jeg ikke har det.

- Hender det fremdeles at du er redd i jobben?

- Det hender at jeg grubler på om jeg gjør ting som kan påvirke organisasjonen negativt. Jeg ønsker jo at vi skal fremstå positivt – at vi skal ligge langt framme og være blant de beste i Norge. Så det er nok det jeg er mest redd for; å skade omdømmet til arbeidsplassen min. Av og til – i tunge perioder når det er ekstra travelt, er jeg også redd for at jeg ikke behandler de ansatte godt nok.

- Du har vært med i programkomiteen for årets lederdager. Hva ga dere lederne i år?

- Først og fremst inspirasjon og påfyll i lederrollen. Vi la blant annet vekt på forskning og utdanning, for det er viktig at ledere er med på å bestemme hvordan yrket og faget skal utvikle seg.

- Hvorfor ble du bioingeniør?

- Fordi jeg ønsket et yrke der jeg kunne kombinere det å jobbe med folk og kjemi. Da var bioingeniør et naturlig valg.

- Hvordan tror du studiekameratene fra bioingeniørutdanningen husker deg?

- Som blid og pliktoppfyllende, vil jeg tro. Jeg tror neppe de tenkte på meg som noen ledertype.

- Hvilke oppgaver arbeider du med akkurat nå?

- Med investeringsbudsjettet for 2018. Hele dagen går med til det. Jeg skal levere avdelingens prioriteringer til klinikksjefen, som vurderer og tar det med videre opp i systemet.

- Hva ligger høyest på prioriteringslista for neste år?

- En forbehandlingsrobot til kromatografiske analyser og et nytt LC MS/MS-instrument. Men dette er dyre maskiner til mange millioner, så jeg er egentlig ikke så veldig optimistisk.

- La oss se ti år fram i tid. Hva tror du er den største endringen på arbeidsplassen din?

- Den endringen har vi allerede startet, og den handler om automasjon. Det kommer til å bli bare mer og mer av det. Jeg tror også at det blir mer metodesamarbeid på tvers av fagdisiplinene.

- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- Til helga. Da skal jeg og døtrene mine være sammen i Oslo, bo på hotell, hygge oss og se på rugby. Det vil si, den ene datteren skal spille – vi andre skal se på.

Og så gleder jeg meg til å delta på et møte neste uke i den nasjonale gruppa som jobber med anbud for transporttjenesten for biologisk materiale. Posten skal som kjent slutte med A-post fra nyttår og laboratoriene må finne nye løsninger. Det er ei fin gruppe som er resultatorientert og som har veldig konkrete oppgaver. Jeg liker å samarbeide på tvers av regionene og det er en herlig avveksling å kunne konsentrere seg om én enkelt oppgave i to dager.

Stikkord:

BFI, Ledelse, St. Olavs Hospital