- Når man begynner å jobbe med det kan det virke noe tørt, presiserer 36-åringen, som siden i fjor har hatt kvalitetslederansvaret for seks avdelinger ved Akershus universitetssykehus.
- Men jo mer man går i dybden i kvalitetssystemer, jo artigere blir det. Dette er noe man har glede av å jobbe med over tid, sier hun.
Haugom snakker av erfaring. Som ganske nyutdannet bioingeniør fikk hun en kvalitetslederstilling ved Senter for Psykofarmakologi hos Diakonhjemmet sykehus i Oslo. Hun jobbet i 12 år ved Diakonhjemmet, før hun meldte overgang til Ahus.
Vi sitter ved et bord i sykehusets kantine. Det er ettermiddagsstille i det store og lyse lokalet. Haugom forklarer hva utviklingen av kvalitetssystemet går ut på.
- Vi har lagd ett revisjonsprogram for hele Divisjon for diagnostikk og teknologi. Programmet omfatter både akkrediterte og ikke akkrediterte avdelinger og tar hensyn til både lovpålagte og frivillige krav som skal oppfylles. Før var avdelingssjefen eier av kvalitetssystemet, nå er det divisjonsdirektøren.
- Hva har dere oppnådd med dette?
- Kvalitetssystemet lever ikke sitt eget liv på avdelingsnivå, det er kommet inn i virksomhetsstyringen. Det er viktig. Ledelsen må ha kunnskap for å kunne gi midler og ressurser til nødvendige tiltak. Vi har faste møter med erfaringsutveksling for alle avdelingene i divisjonen og en langsiktig plan for revisjoner. Avdelingene deltar aktivt i risikobaserte revisjoner, hvor man for eksempel følger en prøve gjennom hele prosessen. At flere ansatte i daglig drift er involvert i revisjonsarbeidet, styrker eierskapet til kvalitetssystemet.
- Revisjonsprogram og virksomhetsstyring. Det kan fort bli litt uhåndgripelig hvis man ikke er vant med terminologien. Hvordan forklarer du hva du jobber med når folk spør deg?
- Jeg forteller at jeg er bioingeniør og jobber med kvalitet og pasientsikkerhet. Og da hender det at noen sier til samboeren min at «du har fått deg sånn kvalitetsdame, du».
Noen lesere vil kanskje huske at dette ikke er første gang de ser Ida Mari Haugom i våre spalter. Kvalitetslederen har nemlig en karriere «på si» - som kontrollør for Antidoping Norge. Vinteren 2011 var Bioingeniøren flue på veggen da Haugom skulle ta prøver av utøverne på kombinertlandslaget.
- Det er et langt sprang fra kvalitetsleder til dopingkontrollør?
- Egentlig ikke. Tenkemåten er noe av den samme. Dopingkontroller skjer nemlig etter prosedyrer som må følges til punkt og prikke for at resultatet skal være gyldig.
Tidligere kunne Haugom ta opptil fire oppdrag per uke. Det har hun ikke tid til lenger, men for en sportsinteressert bioingeniør er en dopingkontroll i uka en lystbetont aktivitet.
- Er du selv aktiv?
- Jeg løper og går på ski. Jeg har også spilt håndball i førstedivisjon.
- Hvorfor ble du bioingeniør?
- Mot slutten av videregående så jeg et bilde av noen som pipetterte, og ble nysgjerrig. Så jeg dykket litt ned i hva bioingeniørutdanning dreide seg om og oppdaget at det var mye humanbiologi. Det hadde jeg alltid likt. Jeg begynte på bioingeniørutdanningen ved Høgskolen i Østfold og har aldri angret.
- Hvordan tror du studiekameratene husker deg?
- De ville nok sagt at jeg alltid var opptatt av kvalitet. Jeg tror de også ville husket meg som en rolig person, opptatt med håndball, men også sosial.
- Hvilke oppgaver arbeider du med akkurat nå?
- I dag har jeg jobbet med revisjonsplanen for 2017. Det er mange detaljer som skal på plass. Vi må få innspill fra avdelingene om hvilke behov de ser for risikobaserte revisjoner. Vi må også passe på at vi ikke planlegger revisjoner på tidspunkt hvor det erfaringsmessig er ekstra travelt – for eksempel midt i influensasesongen.
- La oss se ti år frem i tid. Hva tror du er den største endringen på arbeidsplassen din?
- Det er litt vanskelig å svare konkret på. Men jeg håper vi kan gjøre det stadig enklere å bruke kvalitetssystemet i hverdagen.
- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?
- Her på jobben pågår det en prosess for å oppnå akkreditering av Avdeling for patologi. Bedømmerne fra Norsk akkreditering kommer til høsten, det blir spennende. Men først er det ferie, og det jeg ser mest frem til nå er å dra til sommerstedet vårt i Sverige. Det ligger like over grensen fra Kongsvinger, hvor jeg er fra.
