- Gratulerer med ledervervet i Norsk selskap for humangenetikk! Hva er det for slags selskap?
- Det er en møteplass for alle som jobber med medisinsk genetikk - og andre som er interessert i faget. Legene har Norsk forening for medisinsk genetikk som ligger under Legeforeningen, men NSHG er for alle yrkesgruppene, også for legene. Hvert år arrangerer vi - sammen med legegruppen - et nasjonalt fagmøte.
- Hva er den viktigste saken akkurat nå?
- Vi har akkurat fått gjennomslag for at fylkestakstene ikke skal gjelde for medisinsk genetikk i 2016, det vil si at takstene ikke lenger skal firedobles hvis man sender en prøve til et laboratorium i en annen region. Vi er bare fem avdelinger i landet og vi har fordelt mellom oss hvem som skal gjøre hva. Da ble det helt skjevt med slike forhøyede takster.
- Hvorfor valgte du medisinsk genetikk som fagfelt?
- Fordi det er interessant! Og fordi jeg etter fire år med turnusjobbing ble lei. Jeg vil jobbe på dagtid og ha fri i helgene.
- Beskriv en typisk arbeidsdag!
- Jeg er overbioingeniør ved seksjonen for SNP-array. Det vil si at jeg har driftsansvaret for analyser hvor hele genomet blir testet for større feil. Metoden kompletterer dypsekvensering. Når jeg ikke er opptatt med SNP deltar jeg i rutinearbeidet ved kromosomseksjonen.
- Hva sier du når folk på fest spør hva du driver med?
- At jeg sjekker kromosomene til folk for å finne ut om de har fått for mange – eller for få. Mange synes det høres spennende ut.
- Du er medlem av både fagstyret og yrkesetisk råd. Hva er morsomst?
- Jeg vil ikke velge! Det er morsomt på forskjellige måter. I yrkesetisk råd har jeg fått bruke fagkompetansen min og delt kunnskap med andre, særlig i arbeidet med den nye bioteknologiloven. I fagstyret har jeg lært nye ting og utviklet meg på den måten.
- Det er valgår og til høsten skal det velges nytt fagstyre og yrkesetisk råd. Har du lyst til å fortsette?
- Det står ikke på lysta, men jeg kommer nok til å takke nei likevel. Siden jeg jobber på en liten avdeling merkes det godt at én er borte så pass ofte. Ledervervet i NSHG kommer også til å ta tid, så jeg får heller prioritere det i tida framover. Men jeg oppfordrer virkelig folk der ute til å vurdere et verv i BFI. Man lærer masse nytt og får være med på mye spennende!
- Hvorfor ble du bioingeniør?
- Da jeg var elev på Bardufoss videregående skole fant jeg - ganske tilfeldig - en brosjyre om bioingeniørutdanningen. Siden fysikk, matte og kjemi var yndlingsfagene ble jeg veldig interessert. Jeg søkte utdanningen i Tromsø og kom inn.
- Hvordan tror du studiekameratene husker deg?
- Ikke som den største lesehesten i hvert fall, men som ganske sosial. Jeg er av natur stille og beskjeden, men da jeg flyttet til Tromsø bestemte jeg meg for å gjøre mitt beste for å få venner raskt. Jeg tror derfor at jeg ble oppfattet som sosial, selv om jeg tok bussen hjem til Setermoen stort sett hver helg.
- Hvilke oppgaver er du opptatt med akkurat nå?
- Prosedyreskriving! Vi er i slutten av en akkrediteringsprosess – søknaden skal sendes om få dager – og prosedyrene må være på plass. Akkurat nå lager jeg brukermanual for «chromosome analysis suite» - et analyseprogram vi bruker for å se om pasienten har fått for lite eller for mye kromosommateriale.
- La oss se ti år frem i tid. Hva tror du er den største endringen på arbeidsplassen din?
- Da er arbeidet mye mer automatisert. Her i Tromsø gjør vi det meste manuelt fremdeles, selv om vi har pipetteringsrobot og automatisk mikroskop. På markedet finnes det høstemaskiner som henter kromosomene når de er i metafasen - og andre gode løsninger. Om ti år er nok enda mer automatisert. Jeg gleder meg til å følge den utviklingen, jeg er nemlig overbevist om at jeg er her fremdeles om ti år.
- Du har funnet din plass?
- Ja!
- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?
- Til kanonballturneringen om halvannen uke! Det er en bedriftsidrettsturnering her i Tromsø og avdelingen stiller lag. Det blir kanonball på dagen og fest på kvelden. Gøy!
