Har du en historie om et uventet prøvesvar? Send den til bioing@nito.no
En mann i slutten av 50-årene var til sin årlige sjekk hos fastlegen. Legen hadde bestilt en rekke blodprøver, deriblant hematologiske parametere som hemoglobin, leukocytter med differensialtelling, samt trombocytter. Fastlegekontoret analyserte de hematologiske prøvene på eget laboratorium, og fant ut at hemoglobin og leukocytter lå innenfor referanseområdet. Antallet trombocytter derimot, var overraskende høyt; 2300x109/L (referanseområde: 150-450x109/L).
Mannen følte seg generelt frisk og hadde ikke hatt noen nevneverdige plager siste tiden. På bakgrunn av de høye trombocyttverdiene henviste likevel fastlegen pasienten videre til det lokale sykehuset. Pasienten ankom akuttmottaket og nye blodprøver ble tatt. Leukocytter og hemoglobin lå som forventet innenfor referanseområdet, men trombocytt-tallet var nå 238x109/L.
I og med at et fall i trombocyttverdi fra 2300 til 238x109/L i løpet av et par timer ikke er selvforklarende, startet laboratoriet sitt detektivarbeid. Det første som ble gjort var å sjekke dagens kontroller, de var innenfor akseptgrensene. Videre ble det sjekket at det ikke var noen alarmer på analyseinstrumentet. Deretter kontaktet vi hematolog, som ba om ny prøve av pasienten for å sikre at det var tatt prøve av riktig pasient. Ny prøve ble tatt og analysert, denne gangen med trombocyttverdi på 258x109/L.
Nå så vi oss nødt til å kontakte fastlegekontoret. Det de kunne opplyse om var at de benyttet et vannbad for prøver med mistanke om kuldeagglutininer, og at denne prøven mest sannsynlig hadde stått i dette vannet. Videre kunne de fortelle at vannbadet i dag hadde holdt godt over 37 grader, nærmere 42-43.
Etter ny konferering med hematolog, konkluderte vi med at så høy temperatur kan føre til at leukocyttene (evt. erytrocyttene) fragmenteres og dermed blir talt som trombocytter i analyseinstrumentet.
Saken var oppklart og pasienten ble utskrevet med sitt normale antall trombocytter.