Skal dere anskaffe nytt pasientnært laboratorieutstyr på sykehuset?

Et fulltallig SKUP mai 2017. Fra venstre: Grete Monsen (Noklus), Elisabet Boija (Equalis), Sverre Sandberg (Noklus), Anne Christin Breivik (Noklus), Gunnar Nordin (Equalis), Marianne Risa (Noklus), Gitte Henriksen (DEKS) og Lisbeth Nielsen (DEKS).

FAG i praksis

Skal dere anskaffe nytt pasientnært laboratorieutstyr på sykehuset?

Spør først om det har vært SKUP-utprøvd og hvilken vurdering det fikk.

Publisert

Endret

Av ANNE CHRISTIN BREIVIK, seksjonsleder, og GRETE MONSEN, seniorrådgiver, SKUP, Noklus

Skal dere anskaffe nytt PNA-utstyr på sykehuset.pdf (135 KB)

Valg av hensiktsmessig laboratorieutstyr er viktig for å sikre god analysekvalitet. I 20 år har SKUP testet laboratorieutstyr for primærhelsetjenesten slik at leger og medarbeidere på legekontorene kan finne enkel og nøytral informasjon om analysekvalitet og brukervennlighet før de skal gå til innkjøp av nytt utstyr. Nå oppfordres også PNA-koordinatorene ved sykehusene til å ta i bruk SKUP.

Mer samarbeid

Pasientnær analysering er det feltet innen laboratoriemedisin som har størst vekst. På BFI-kurset «Pasientnær analysering» i Tromsø i april fortalte bioingeniører fra Universitetssykehuset Nord-Norge at så mye som en tredel av alle analyser som utføres ved medisinsk biokjemi der, utføres pasientnært. Mye av det PNA-utstyret som brukes på legekontor, sykehjem og i noen tilfeller også av pasientene selv, er det samme som benyttes på sengeavdelinger på sykehus, i poliklinikker, i akuttmottak og i ambulanser. PNA-koordinatorene kan derfor ha god nytte av de resultatene som allerede foreligger i SKUP-rapportene. SKUP og PNA-koordinatorene kan også samarbeide om utprøvinger i større grad enn i dag. Ønsker for eksempel akuttmottaket å gå til innkjøp av influensahurtigtester eller hurtigtester for Troponin, kan SKUP bistå med utprøving. Da «spisses» utprøvingene slik at sykehuslaboratoriene får informasjon om hvordan utstyret presterer i eget miljø.

SKUP som bindeledd

SKUPs grunntanke er at det kun er ved hjelp av brukernes medvirkning at man fullt ut kan finne ut om laboratorieutstyret er tilstrekkelig enkelt, robust og brukervennlig til å tåle en travel hverdag ute i «virkeligheten». Vi ser ofte i våre utprøvinger at sluttbrukerne får andre resultater under reelle forhold enn bioingeniørene får under optimale forhold. Selvsagt klarer sykehuslaboratoriene å teste utstyret selv, men i stedet for at hvert enkelt laboratorium skal teste utstyret i full skala, kan SKUP fungere som et bindeledd. PNA-utstyret på sykehusene vil da bli testet over samme lest, opp mot forhåndsdefinerte kvalitetsmål og av de tiltenkte brukerne av utstyret. Istedenfor at resultatene kun forblir interne vil de bli publisert i en SKUP-rapport slik at flere får tilgang til dem.

Det SKUP har bidratt med i 20 år for primærhelsetjenesten, kan enkelt utvides til sykehusene. Om ønskelig kan PNA-koordinatorene, i tillegg til å tilrettelegge det praktiske arbeidet, også være med på å utarbeide både protokollen i forkant av en utprøving - og selve rapporten. Det er bare å ta kontakt med SKUP.

Utprøvinger av høy kvalitet

SKUP tilbyr produsenter og leverandører av PNA-utstyr utprøvinger av høy kvalitet der de tiltenkte brukerne er involvert. Produsentene har ofte rikelig med dokumentasjon fra egne «in-house» forsøk, men mangler nøytral dokumentasjon på hvordan utstyret fungerer hos brukerne. Har firmaet et godt produkt som gir gode resultat, er SKUP-rapporten et godt verktøy for videre markedsføring. Kommer produktet dårlig ut i en SKUP-utprøving, får firmaet nyttig informasjon om hva som kan forbedres. SKUP-rapportene ligger på nettsiden www.skup.org, som er åpen for alle. I tillegg publiserer vi sammendragene i tidsskriftet «Klinisk Biokemi i Norden» (KBN).

SKUP har hatt mange utprøvinger av blodsukkerapparat beregnet for egenmåling. Nylig publiserte vi resultatene fra flere utprøvinger i tabellform i KBN (tabell 1) (1). Denne viser blant annet at man ikke skal ta for gitt at kvalitetsmål som blir oppfylt under optimale forhold også blir oppfylt hos de tiltenkte brukerne.

Behovet for SKUP i fremtiden

Det foregår en rivende teknologisk utvikling der for eksempel koblingen mellom biosensorer og smarttelefoner, smartklokker og nettbrett, gir PNA-utstyret økt funksjonalitet og tilgjengelighet (2). Det er ikke lenger et spørsmål om det er mulig å utføre alle analyser pasientnært, men om det er ønskelig. Pasientnær analysering krever endringer i helsevesenet (3), og det er bioingeniørenes oppgave å sørge for at det er riktig utstyr på rett sted til rett tid.

SKUP har jevnlig henvendelser fra produsenter i Asia som vil inn i det skandinaviske markedet. Vi tror at behovet for en uavhengig instans som SKUP vil øke, og at samarbeid er nøkkelen for å klare å holde oversikten over laboratorieutstyr som fungerer bra i praksis.

Nytt navn

SKUP har som følge av denne utviklingen skiftet navn. Fra SKUP ble startet i 1997 og frem til i dag har akronymet SKUP stått for SKandinavisk Utprøving av laboratorieutstyr for Primærhelsetjenesten. Dette ble i sommer endret til SKandinavisk Utprøving av laboratorieutstyr for Pasientnær analysering. Vi ønsket ikke at navnet skulle være begrensende for hva vi kan tilby av utprøvinger, hvem vi kan samarbeide med og hvem som kan ha nytte av våre rapporter. I dag foregår pasientnær analysering nært sagt over alt - og da kan SKUP være et skup for alle.

Les også:

PNA - Mulighetenes arena

Analyser som blir utført av helsepersonell nær pasienten kalles pasientnær analysering» (BFIs definisjon av PNA)

Akkreditering og kvalitetssikring av PNA på Rikshospitalet

Hurtigtester for rusmidler og tilhørende problemstillinger

Stikkord:

Kvalitetsutvikling, Noklus, Pasientnær analysering