Kan pasientnære HbA1c-instrumenter benyttes til diagnose av diabetes?

FAG i praksis

Kan pasientnære HbA1c-instrumenter benyttes til diagnose av diabetes?

Er analysekvaliteten god nok til at kravene til totalfeil og presisjon innfris?

Publisert

Endret

Kan pasientnære HbA1c-instrumenter benyttes til diagnose av diabetes.pdf (767 KB)

Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (Noklus) har et eksternt kvalitetskontrollprogram for glykosylert hemoglobin (HbA1c). Vi har samlet resultater fra utsendelser til pasientnære HbA1c -instrumenter og til større laboratorier i perioden 2006 – 2012 og vurdert disse i henhold til internasjonale krav til analysekvalitet for diagnostisk bruk. Resultatene fra dette arbeidet ble publisert i tidsskriftet Clinical Chemistry i 2013.

Her presenterer vi et sammendrag av artikkelen.

Bakgrunn: HbA1c kan i dag benyttes til diagnose av diabetes mellitus. Fordelen med HbA1c sammenlignet med glukose er færre preanalytiske feil, pasienten trenger ikke være fastende og det er lite intraindividuell biologisk variasjon.

For å bruke HbA1c diagnostisk stilles det krav til analysekvaliteten. Norske laboratorier må kunne dokumentere at eget resultat avviker maksimalt 7 % fra tillagt verdi fra referansemetode, samt at CV innen lot ≤ 2 %. Noen land har strammet inn avviksgrensen til 6 % og har planer om ytterligere innskjerping til 5 %. Siden mange land ikke har ekstern kvalitetskontroll for pasientnære metoder, og derfor ikke kan dokumentere avvik fra tillagt verdi, er det metoder på større analyseinstrumenter som er anbefalt til diagnostisk bruk.

I Norge har vi imidlertid ekstern kvalitetskontroll i regi av Noklus og vi ville derfor finne ut om de pasientnære instrumentene har god nok kvalitet for diagnostisk bruk. Til dette benyttet vi data fra 13 HbA1c -utsendelser i perioden 2006 – 2012.

Metode: For pasientnære instrumenter var det omtrent 1000 deltakere for hver utsendelse, fordelt på instrumentene Afinion (Axis-Shield PoC), DCA 2000 Analyzer, DCA 2000+ Analyzer, DCA VantageTM Analyzer (Siemens Healthcare Diagnostics) og NycoCard HbA1c Reader (Axis-Shield poC). DCA-instrumentene ble gruppert sammen.

Fra større laboratorier var det omlag 50 deltakere, fordelt på instrumentene Architect c8200, Arcitect ci8200 (Abbott), Advia 1200, Advia 1650 (Siemens), Bio-Rad D10 (Bio-Rad), Cobas 6000, Cobas Integra, Cobas Integra 400, Cobas Integra 400 Plus, Cobas Integra 800 (Roche Diagnostics), Dimension RXL, Dimension Vista 1500 (Siemens), Hitachi 902, Hitachi 912 (Roche Diagnostics), Modular P (Roche Diagnostics), Tosoh HPLC G7, Tosoh HPLC G8 (Tosoh Bioscence), Variant Classic HPLC, Variant II HPLC (Bio-Rad Laboratories). Disse instrumentene ble slått sammen til en gruppe.

Kontrollmaterialet Noklus benytter er fersktappet K2-EDTA-blod fra personer med og uten diabetes, som er sammenslått til to HbA1c -nivåer. Tillagt verdi settes av European Reference Laboratory for Glycohemoglobin (ERL). Analysekvaliteten ble beregnet ved å finne ut hvor stor andel av resultatene innen hver instrumentgruppe som tilfredsstilte krav til avvik på maksimum 5, 6 og 7 % fra den tillagte verdien. Dette ble gjort for å se om analysekvaliteten tilfredsstiller nåværende og framtidige krav til totalfeil. Kravet til presisjon med CV innen lot ≤ 2 %, kan tolkes strengt til at CV skal være maksimum 2,0 %, eller utvides til CV maksimum på 2,4 %. Med en CV innen lot ≤ 2,0 %, vil differansen mellom duplikatmålinger for HbA1c være ≤ 0,3 HbA1c %, mens CV innen lot ≤ 2,4 %, gir en tillatt HbA1c -differanse på ≤ 0,4 HbA1c %, ved HbA1c -nivå på 6,5 %. Differansen mellom duplikater er derfor vurdert mot grensene 0,2, 0,3 og 0,4 HbA1c %, slik at vi også her tar høyde for eventuell innskjerping av kravene. I tillegg er en samlet CV innen lot instrumentgruppe beregnet på differansene av duplikatmålingene fra hver enkelt deltaker innen instrumentgruppen. Dette angir den presisjonen vi kan forvente av brukerne av det aktuelle instrumentet.

Resultater

Avvik fra tillagt verdi: Mellom 72 og 96 % av Afinion-brukerne hadde et avvik fra tillagt verdi på maksimum 6 % i begge nivå. Tilsvarende tall for DCA var 77 - 96 %, og for NycoCard 27 - 59 %. For større laboratorier tilfredsstilte 54 - 84 % dette kravet. Ser vi på de seks siste utsendelsene hvert laboratorium har deltatt i, var det 37, 58, 1 og 27 % av deltakerne som tilfredsstilte dette kravet ved hver utsendelse for henholdsvis Afinion, DCA, NycoCard og større laboratorier.

Presisjon: Andel av deltakere som tilfredsstiller krav til presisjon er oppgitt i tabell 1, og en samlet vurdering av de forskjellige instrumentgruppene er presentert i tabell 2.

Samlet vurdering: Med krav til avvik fra tillagt verdi på maksimum 6 %, og krav til differanse på maksimum 0,3 HbA1c %, var det 38, 60, 2 og 45 % av deltakerne med henholdsvis Afinion, DCA, NycoCard og deltakere ved større laboratorier som klarte begge krav i begge nivå i fem av de seks siste utsendelsene. Om kravene innskjerpes til avvik fra tillagt verdi på 5 % og differanse mellom duplikater på 0,2 HbA1c %, var det en veldig liten andel deltakere som klarte dette over tid.

Konklusjon: En stor andel av legekontor som bruker Afinion eller DCA til å analysere HbA1c tilfredsstiller dagens krav til analysekvalitet for å stille diagnosen diabetes. Analysekvaliteten tilsvarer det vi finner ved større laboratorier. Når brukere av disse instrumentene deltar i et eksternt kvalitetskontrollprogram og kan dokumentere god analysekvalitet, kan instrumentene anbefales til diagnostisk bruk.

Stikkord:

Diabetes, Pasientnær analysering