Antall personer over 60 år er fordoblet siden 1980. Å håndtere aldersrelaterte nevrodegenerative sykdommer, som mild kognitiv svikt og Alzheimers sykdom, er en økende utfordring for samfunnet. Alzheimer er den vanligste formen for demens, og prevalensen er forventet å øke drastisk i årene som kommer.
Hvorfor ble studien gjennomført?
Prosjektet setter søkelys på vår største helseutfordring i samfunnet, nemlig sunn aldring for å forebygge og behandle den økende andelen mennesker som vil utvikle demens i årene som kommer. Alzheimers sykdom skyldes at hjerneceller dør, men vi vet ikke hvorfor dette skjer. Per i dag finnes ingen effektiv terapeutisk behandling.
Hvilke metoder ble brukt og hvorfor?
Doktorgradsprosjektet er såkalt translasjonsforskning med studier på befolkningsnivå, i dyremodeller og en klinisk studie. I studie 1 og 2 brukte jeg data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) for å undersøke om trening og god kondisjon kan bidra til å hindre utvikling av demens. Her benyttet vi vår kondiskalkulator (hvemereldst.no) og PAI-formelen (ntnu.no/cerg/pai). I studie 3 undersøkte vi molekylære mekanismer på cellenivå, fra rotter med Alzheimers sykdom som fikk injeksjoner med blod fra friske, trente rotter.
Studie 4 er en metodeartikkel til en pågående klinisk legemiddelstudie – ExPlas, som ble initiert høsten 2021. Her skal vi inkludere 60 pasienter som randomiseres til å motta infusjoner av enten vanlig plasma (Octaplasma), saltvann eller plasma fra godt trente donorer (ExPlas). Både før og flere ganger underveis i det toårige prosjektet tester vi kognitiv funksjon, kondisjon, tar bilder av hjerne og hjerte, blodprøver og prøver av ryggmargsvæsken. På sikt er målet å undersøke om blod fra personer med god kondisjon kan bremse sykdomsutviklingen hos personer med Alzheimers i tidlig fase.
For å sikre høy studiekvalitet og relevans har vi etablert en brukergruppe for prosjektene som består av nære pårørende til Alzheimer-pasienter. Gruppen har vært tett involvert i planleggingen av våre studier, og deres bidrag har vært med på å forme flere prosjekter, spesielt legemiddelstudien, hvor deres erfaringer spesielt har bidratt til viktige tilpasninger både i informasjonsskriv og studieforløp.
Hvilken betydning kan studien få?
Studien tar for seg store vitenskapelige og samfunnsmessige utfordringer, og resultatene kan føre til store fremskritt i Alzheimer-feltet. I studie 1 og 2 fant vi at trening og et oksygenopptak på eller over gjennomsnittet, er gunstig for hjernehelsa og demensforebygging. Disse resultatene er viktige for forebyggingsarbeidet, og vi jobber kontinuerlig med å implementere våre funn «til folket» - det er kunnskap som bør tas i bruk av fastleger og annet helsepersonell.
I studie 3 har vi spennende funn på mekanismenivå, som gir en større forståelse av de underliggende molekylære mekanismene bak kondisjon og Alzheimer-hjernen. Dette er akkurat sendt inn til publikasjon og kan leses om ikke så lenge.
ExPlas er per i dag den eneste legemiddelstudien for Alzheimer-pasienter i Norge, og det vi samler inn her av ulikt materiale vil ha stor verdi for den videre forskningen i feltet.
Det er mange bioingeniører som har bidratt til arbeidet med denne doktorgraden. Bioingeniørstudenter som skriver bacheloroppgave, bioingeniører (med og uten mastergrad) som er ansatt i forskningsgruppen, og bioingeniører som tar doktorgrad. Bioingeniører har god trening i å jobbe ryddig og systematisk – noen av mange «bioingeniøregenskaper» som kommer veldig godt med når man jobber med forskning.
