Siden midten av 80-tallet har overvekt og fedme hatt en sterkt økende vekst i hele befolkningen. Dette har skapt bekymringer for medfølgende helseeffekter, både i et globalt og nasjonalt perspektiv. Overvekt og fedme er i dag en av de største og viktigste risikofaktorene knyttet til sykdom og død, og er blant annet sterkt forbundet med utviklingen av diabetes type 2, ulike hjerte/kar-lidelser og enkelte kreftformer. Studier har vist at overvekt i barndommen predikerer senere overvekt i voksen alder, og derav de følgende langtidseffekter dette vil kunne ha både for svekkelse av egen helse og for kostnader i helsetjenesten.
Hvorfor ble studien gjennomført?
Årsaken til den sterke utviklingen av overvekt og fedme er sammensatt og kompleks. På tross av mye forskning innen fagfeltet er mange faktorer og betydningen av disse ennå ikke avdekket. Målet med studien har vært å få økt kunnskap om foreldrenes betydning for barnas vekt i tenårene, med fokus på foreldrenes egen vekt, endring av foreldrenes vekt og fysisk aktivitet under barnas oppvekst, samt genetisk fedmepredisposisjon hos begge foreldre.
Hvilke metoder brukte du og hvorfor?
Data er hentet fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og inkluderer ungdommer som deltok i ungdomskohortene Ung-HUNT1, 2 eller 3 (1995–97, 2000–01, 2006–08), samt fra deres foreldre som deltok i HUNT2 (1995–97) og HUNT3 (2006–08). Dataene er også koblet til ungdommenes fødselsvekt hentet fra Medisinsk Fødselsregister (MFR). Statistiske modeller i samtlige artikler har vært lineære blandede modeller med søsken gruppert innen foreldre, for slik å ta hensyn til den ikke-uavhengige relasjonen som da vil være blant de inkluderte ungdommene.
Hvilken betydning kan dette ha for fagfeltet?
Det er av stor betydning å kunne studere sammenhenger og faktorer som påvirker genetikk og familiemiljø. I vår forskning har vi behandlet de potensielle effektene av fedme og overvekt på barnas vekt i ungdomstid relatert til ulike aspekter av foreldres vekt, noe som vil være et verdifullt bidrag til feltet av fedmestudier. Vi fant en sterk sammenheng mellom foreldrenes BMI og midjemål og barnas respektive vekt i ungdomstiden. Vi så også at i familier der begge foreldrene var overvektige, var sammenhengen med overvekt hos egne barn i ungdomstid dobbelt så sterk sammenlignet med ungdommer der kun én av foreldrene var overvektige. Sammenhengen var like sterk for gutter og jenter.
Vi fant også at foreldrenes livsstil så ut til å være korrelert med barnas livsstil i tenåringsalder. Hvis mor hadde hatt en moderat vektnedgang (2–6 kg) i tiden fra barna var i alderen 3–9 år til 13–19 år, hadde barna lavere BMI som ungdommer, sammenlignet med barna til de mødre som ikke hadde hatt vektnedgang. En reduksjon i mors fysiske aktivitetsnivå over samme periode hadde sammenheng med høyere BMI hos barna i ungdomstid.
Videre fant vi sammenheng mellom foreldrenes genetiske fedmerisiko (ved bruk av genetisk risikoskår, GRS) og barnas BMI i ungdomstiden. Økt genetisk predisposisjon ga høyere BMI. En genetisk risikoskår (GRS) for fedme fra begge foreldrene så ut til å kunne tjene som en indikator for barnas GRS. I gjennomsnitt blir 50 prosent av hver forelders GRS overført til egne barn. Å bruke foreldres GRS som en indikator for barnas genetiske predisponering, kan derfor være verdifull for videre genetiske studier.
