Inflammatorisk artritt og hjerte- og karsykdommer

Foto: iStockphoto

FAG Doktorgrad

Inflammatorisk artritt og hjerte- og karsykdommer

Gia Deyab har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt biomarkører som kan avspeile sykdomsalvorlighet og den økte risikoen for hjerte- og karsykdommer hos pasienter med inflammatorisk artritt

Publisert

Endret

Inflammatorisk artritt er samlebetegnelse på ulike revmatiske sykdommer. Dette er autoimmune sykdommer som fører til betennelse i ledd. Pasienter med inflammatorisk artritt har økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer som igjen fører til økt dødelighet.

Endotelcellelaget på innsiden av blodåreveggen er med på å vedlikeholde den vaskulære homeostasen (normal endotelfunksjon). Endotel dysfunksjon (ED) er ett av de første tegnene på åreforkalkning, og brukes som markør for hjerte- og karsykdommer. Pentraxin 3 (PTX3) er et akuttfaseprotein fra samme familie som CRP. I motsetning til CRP, som produseres i lever, produseres PTX3 direkte på inflammasjonsstedet fra blant annet vaskulære endotelceller. Dette ga grunn til å tro at PTX3 kunne bli en god markør for vårt formål.

Selen (Se) er et spormetall og inngår som kofaktor i enzymet glutationperoksidase, som er en viktig komponent i kroppens forsvar mot skadelige frie radikaler. Se-innholdet i maten er avhengig av Se-konsentrasjonen i jorda maten er dyrket i. Jordsmonnet i Norge er ikke like Se-rikt som i mange andre land, og forskning har vist at underskudd av Se kan føre til større risiko for inflammasjon og hjerte- og karsykdommer.

Hvorfor ble studien gjennomført?

Patogenesen for inflammatorisk artritt er ikke fullstendig klarlagt og det er et stort behov for å finne optimale biomarkører som både kan diagnostisere sykdommen og overvåke sykdomsalvorlighet, samt risikoen bundet til hjerte- og karsykdommer. I dette prosjektet ble endotelfunksjon, PTX3 og Se undersøkt som potensielle markører. Vi ønsket å se om det var forskjeller mellom de ulike inflammatoriske sykdommene og kartlegge hvordan to av de mest brukte antirevmatiske legemidlene (metotreksat og anti-TNF) påvirket de valgte markørene før oppstart med medisiner, etter 6 uker og etter 6 måneder med medisinering.

Hvilke metoder ble brukt og hvorfor?

114 pasienter med enten revmatoid artritt, ankyloserende spondylitt eller psoriasis artritt ble undersøkt i en prospektiv observasjons-studie. 64 pasienter fikk metotreksatbehandling og 50 pasienter fikk behandling med anti-TNF. For å vurdere endotelfunksjonen vurderte vi graden av reaktiv hyperemi ved perifer arteriell tonometri (RH-PAT). RHI <1,67 indikerer ED. Serumkonsentrasjon av PTX3 og Se ble målt ved henholdsvis ELISA og atomabsorbsjonsspektrometri.

Hvilken betydning kan dette ha for pasienten?

Resultatene viste at 35% av pasientene hadde ED med et lavere Se-nivå enn den anbefalte grensen. Det var ingen endringer i PTX3-nivåene etter behandling og heller ikke mellom pasientgruppene. Pasientene opplevde en forbedring av ED og høyere Se-nivå med medisinering. Behandling med metotreksat viste å ha en bedre effekt på de ulike biomarkørene enn behandling med anti-TNF. Dette er med på å styrke påstanden om at pasienter med inflammatorisk artritt bør starte med behandling tidlig i sykdomsforløpet, siden metotreksat er førstelinjemedisinering. Pasienter som ikke opplever en bedring av metotreksat får behandling med anti-TNF.

Vi håper resultatene kan bidra til større innsikt i sammenhengen mellom inflammatorisk artritt og den økte risikoen for hjerte- og karsykdommer og at dette kan bidra til bedre og raskere behandling for pasientgruppa.

Stikkord:

Forskning, Hjerteinfarkt, Revmatisme