Denne boken er mest relevant for bioingeniører som er spesielt interessert i mikrobiologi og immunologi, men den kan også pirre nysgjerrigheten til bioingeniører som er opptatt av hvordan folks liv og levevilkår har blitt formet av smittestoffene. Den er mindre aktuell som pensum for bioingeniørstudenter på bachelornivå, men kan absolutt være relevant ved mastergradstudier.
Forfatteren er avdelingssjef ved Mikrobiologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus, og professor i immunologi ved Universitet i Bergen. Hans vitenskapelige interesser er knyttet til forståelsen av samspillet mellom mennesket og mikrobene.
Syv innholdsrike kapitler
Forfatteren er kritisk til at smittevernleger bruker ord som strategi, kamp våpen osv. når de beskriver sine aktiviteter i forhold til mikroorganismer. Han mener dette har ført til at den gunstige innvirkningen som mikrober har på menneskets helsetilstand, er blitt underkommunisert.
Boken inneholder syv kapitler. I «Vanskelige kår» diskuteres ulike aspekt ved vaksine og behandling. Relasjonen mellom vert og mikrobe illustreres som et strategisk spill der trekk fra den ene parten møtes med mottrekk fra den andre, som i sin tur møtes med nye trekk og mottrekk. Oppdagelsen av antibiotika og deretter bakterienes evne, ved seleksjonsmekanismer, til å utvikle resistens, er eksempler på et slikt spill.
I kapitelet «Synd, slim og smitte» forklarer Ulvestad hvordan nye sykdommer oppstår og hvordan mennesket har oppfattet de ulike smittsomme sykdommene. Her presenteres flere modeller for forståelsen av smitte.
Evolusjonsteorien beskrives også, og i kapittelet «Livets utvikling – fra mikrobe til menneske», blir eksistensielle spørsmål som hva livet er, problematisert. Det forklares hvordan seleksjon førte til overganger fra ett nivå til et annet, og hvordan sammensmelting av prokaryoter ble opphav til eukaryote celler. Ulvestad understreker hvor viktig samspillet mellom mikrober og mennesker er, og hvor stor betydning kultur og språk har for menneskenes utvikling. Kapitlet avsluttes med kritiske betraktninger til positivismen.
I kapittelet «Immunitet – fra oppdragelse til oppdagelse» beskrives karakteristika og forskjeller mellom medfødt og adaptiv immunitet. Ulvestad understreker at det er viktig å forstå samspillet mellom mikrobiell toleranse og immunologisk resistens for å forstå forløpet av en infeksjon. Han beskriver hvordan menneskets biologiske og kulturelle mekanismer regulerer relasjonene til mikrobene.
Ulvestad beskriver også hvordan byråkratiet har vokst som en følge av New Public Management, og i kapittelet «Ekspertenes inntog» gir han et innblikk i de politiske føringene bak vaksinasjonsprogrammet for svineinfluensa. Forfatteren mener at helsemyndighetene misbrukte folks frykt for å få dem til å vaksinere seg mot et mildt virus.
I bokens siste kapittel; «Potensialitet og overskridelser», skisseres begrensninger ved biomedisinens naturvitenskaplige metodegrunnlag. Forfatteren mener at «biosemiotikk*» er en lovende retning for å forstå livsutfoldelsen. Den har som mål å snakke med naturen på dens eget språk.
Antikk og nyere teori
Det som gjør boken særs interessant, er henvisningene til ulike vitenskapsteoretikere, fra antikkens Aristoteles og Sokrates, til nyere teoretikere, som Habermas, Heidegger og Kirkegaard. Bokens enkle illustrasjoner gjør forståelsen av teksten klarere, selv om enkelte figurer ville vært tydeligere om de ble presentert i farger. Men det var muligens et økonomisk spørsmål for forlaget.
*Biosemiotikk
Begrepet ble lansert i 1962, men er fremdeles ganske ukjent for de fleste. Det betyr «biologi tolket som tegnsystemer», og handler om den nære forbindelsen mellom biologi slik vi kjenner det (som et vitenskapelig forskningsfelt) og semiotikk (studiet av tegn). Ifølge biosemiotikken betraktes liv ikke bare via studier av molekyler og kjemi, men som tegn formidlet og tolket av andre levende tegn på en rekke måter, inkludert gjennom molekyler.