Kirsti Malterud er seniorforsker ved Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen og professor i allmennmedisin. Hennes forskning bygger på mange års erfaring i allmennmedisin. Hun har bidratt til å gjøre kvalitative forskningsmetoder anerkjent i nordisk og internasjonal sammenheng. I boken «Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag» viser hun flere steder til eksempler fra egen og andres forskning for å illustrere poengene. Boken er aktuell for studenter og forskere innenfor medisin og helsefag som ønsker en innføring i ulike kvalitative forskningsmetoder.
Nye kapitler og avsnitt
Denne reviderte fjerde utgaven er delvis omskrevet og nye tema er inkludert. Kapitlene om vitenskapsteori, tolkning, implementeringsforskning og teoretiske spørsmål er nye. Det er også avsnittene om metodologi, kvalitative metodetradisjoner, situert kunnskap og ekkoeffekt. Som i tidligere utgaver, inneholder boken fem hovedkapitler. I denne fjerde utgaven er ikke litteraturen samlet etter hvert kapittel, men i en alfabetisk litteraturliste på slutten av boken. Om dette er en fordel kan diskuteres.
Forskjeller på kvantitativ og kvalitativ metode
Boken starter med en gjennomgang av betingelser for vitenskapelighet i medisinsk og helsefaglig forskning, både ved kvantitativ og kvalitativ tilnærming. Forskjellen på disse tilnærmingene blir skissert ved blant annet å se på hvilke forskningsspørsmål de kan belyse. Forfatteren gjør rede for sentrale begrep som benyttes innen akademia og fører oss raskt gjennom vitenskapsteori. Vi presenteres for forskerens rolle gjennom forskerprosessen og viktigheten av forskerens forforståelse.
Analyse av kvalitative data
I det neste hovedkapittel gjennomgår forfatteren en rekke forhold som vi som forskere må ta stilling til før vi setter i gang et prosjekt, og hun forklarer hvordan vi kan samle inn kvalitative data og bearbeide dem. Boken gir eksempler på ulike strategier for analyse av innsamlet datamateriale og viser likheter og forskjeller. Systematisk tekstkondensering vies stor oppmerksomhet, og forfatteren bruker trinnene i en klesvask som metafor for å forklare metoden. Hun viser til konstruerte eksempler på hvordan vi som forskere kan kondensere og analysere kvalitative data. Denne fremstillingen er noe forvirrende. Avslutningsvis i dette hovedkapitlet får de som ønsker å skrive en vitenskapelig artikkel basert på kvalitative data, nyttige råd om skriveprosessen.
Innsyn i flere kvalitative metoder
Gjennom det neste hovedkapitlet får vi innsyn i ulike kvalitative metoder som intervju, narrativer, case-study, observasjon og aksjonsforskning. Her fremheves verdien av aksjonsforskning kontra bruk av eksperimentell design. Vi presenteres for begrepet Metastudier. Dette omfatter ulike strategier for sammenfatning, oppsummering og reanalyse av primærstudier som for eksempel oversiktsartikler.
I det neste hovedkapitlet belyses verdien av å bruke teoretiske perspektiv i analyseprosessen og å anvende triangulering og mixed methods. Avslutningsvis redegjøres det for formaliteter som søknad til Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Vi får presentert en nyttig sjekkliste for vitenskapelig kvalitetsvurdering av kvalitative studier.
Lettlest og nyttig
For å forstå forskjellen mellom kvantitativ og kvalitativ tilnærming, trenger forskere med biomedisinsk bakgrunn noe kunnskap om bakgrunnen for kvalitative metoder. Dette er en bok som gir nettopp slik innføringskunnskap. For meg som tidligere har anvendt kvantitative design, har boken vært nyttig.
Jeg anbefaler boken særlig til de som har tenkt å bruke kvalitativ forskningsdesign, men også til de som bare ønsker et innblikk i kvalitativ forskning. Skal man gjennomføre analyser av kvalitative data, anbefaler jeg mer dyptpløyende litteratur, i tillegg til denne boken. Boken har fine illustrasjoner og er lettlest.