Når bioingeniører ved St. Olavs Hospital skjærer ut prostataskiver for lagring i biobanken, glir knivbladet gjennom vev som er gull verdt for medisinsk forskning.
Men når forskere skal benytte seg av «innskuddene» i landets rikholdige biobanker, er det viktig at materialet som skal inngå i studiene er behandlet likt og at biobankene har IKT-løsninger som gjør det lett å få tilgang til data.
Nasjonal kreftbiobank?
Førsteamanuensis Haakon Skogseth ved Regional forskningsbiobank Midt-Norge (RFB), leder et prosjekt med ambisjoner om å skape en nasjonal kreftbiobankstruktur. Målet er felles protokoller for behandling av vevsprøver fra kreftpasienter og en felles dataløsning, med direkte kobling mot Kreftregisteret.
- Vi har søkt om finansiering fra Forskningsrådet, gjennom sammenslutningen Biobank Norge, sier Skogseth.
Hvis pengene kommer på plass, starter det i år et pilotprosjekt på vev fra pasienter som har gjennomgått radikal prostatektomi. Prosjektet skal vare i tre år.
Ønsker standardisering
- Forskere vil ha materiale som er tatt ut, beskjært og lagret på samme måte. Men per i dag finnes det ikke noen nasjonal konsensus om håndtering av vevsprøver til biobankformål, sier Skogseth.
Behandlingen av vevet kan introdusere artefakter i materialet. Det kan vanskeliggjøre sammenligning av data fra ulike biobanker, og ha betydning for forskningsresultatene.
- Gullstandarden for vevsprøver er ferskfrosset materiale, sier Skogseth.
St. Olavs Hospital begynte med hurtig nedfrysing av materiale fra radikalt operert prostata i 2002. RFB spør alle pasienter som mottar slik behandling om de vil bidra til innsamlingen av prostatavev. I pilotprosjektet skal deres metode for innhenting av vev, nærmere beskrevet i artikkelen "Biobanking av vev - en bioingeniøroppgave", prøves ut, med tanke på å danne grunnlag for en nasjonal protokoll.
Eksperimenterer med tørking
Skogseth og RFB har dessuten engasjert seg i arbeid med å finne alternative bevaringsmetoder for vevsprøver i biobanker. Å oppbevare frosset materiale ved svært lave temperaturer, er dyrt og krever avansert teknologi. Forskerne har undersøkt om tørking gjør det mulig å lagre prøvene ved høyere temperaturer.
Resultatene av prosjektet ble presentert i tidsskriftet «Drying Technology» i fjor vår. Når vevsprøver ble tørket ved minus ti grader, ble RNA godt bevart. Skogseth mener resultatene så langt er lovende, men det trengs mer forskning.
