Av GRETE HANSEN, journalist
To nye apparater er på plass ved Tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi (TLMB) ved Ahus, og snart er bioingeniørene der klare for å ta imot avføringsprøver fra hele landet.
- Apparatene er på plass, men ikke validert ennå. Vi regner med å være klar til å ta fatt på oppgaven over sommeren en gang, sier Trude Haga Flatås, seksjonsleder ved TLMB og prosjektleder for iFOBT-delen av Det nasjonale tarmscreeningprogrammet (iFOBT = Immunologisk Fekal Okkult Blod Test).
Hun forteller at det var Helse Sør-Øst som spurte Ahus om sykehuset kunne tenke seg oppgaven
- Og det sa vi ja til. Det er stas å få delta i et så stort nasjonalt prosjekt, sier Flatås.
Det vil komme MANGE prøver
Hun vet ikke hvorfor akkurat Ahus ble valgt ut, men hun ser at det er en åpenbar logistisk fordel at Ahus ligger nær den store postsentralen i Lørenskog. For det vil komme MANGE prøver etter hvert. Når screeningprogrammet er ordentlig i gang, skal alle 55-åringer inviteres inn. Ett årskull omfatter rundt 75 000 personer, og hvis 75 prosent av dem sender inn avføring, vil det utgjøre om lag 56 000 prøver.
- Etter hvert blir det enda flere, for deltakerne skal sende inn prøver annethvert år i ti år, hvis de ikke får positiv test og sendes videre til koloskopi. Det blir dermed flere kull inne i programmet samtidig. Men så, når primærkoloskopi overtar, blir det færre avføringsprøver. Målet er at halvparten av deltakerne sendes direkte til koloskopi innen 2025.
Norge i verdenstoppen
Øyvind Holme er nasjonal koordinator for Tarmscreeningprogrammet. Han startet planleggingen av programmet i 2018, da hadde Norge hatt pilotprosjekter i Østfold, Akershus og Buskerud i flere år allerede.
- I pilotprosjektet sammenliknet vi avføringstest med sigmoidoskopi (undersøkelse av nedre del av tykktarmen, red.anm.). Etter tre runder med avføringsprøver avdekket vi faktisk flere polypper enn med én sigmoidoskopi.
Likevel vil man gradvis gå over til å tilby koloskopi som primær screeningmetode.
- Ikke fordi avføringstesten er dårligere, men fordi man ved koloskopi kan fjerne polypper samtidig, sier Holme.
Han tror det kommer til å gå noen år før koloskopi overtar helt. Først må kapasiteten bygges ut. Alle de 19 helseforetakene skal kunne ta imot deltakere i screeningprogrammet.
- Hvorfor er det behov for et screeningprogram for tarmkreft?
- Fordi tarmkreft er den nest hyppigste kreftformen i Norge – forekomsten er tredoblet de siste 60 årene uten at vi vet årsaken til det. Vi ligger på verdenstoppen i antall tilfeller av tarmkreft, sier Holme.
Sparer mellom 75 og 300 liv årlig
Og det er altså ved 55-årsalderen tarmkreftkurven for alvor begynner å stige. Deltakerne skal levere avføringsprøver annethvert år fram til de er 65. Blir de sendt videre til koloskopi – og resultatet er negativt - er de ute av programmet. Man regner nemlig med at det tar rundt ti år fra polypp til kreft.
Bare fem prosent av dem som får påvist blod i avføringen, har kreft. Man kunne tenke seg at screeningen kan føre til mye unødvendig angst, men Holme avviser det.
- Vi spurte om det i pilotundersøkelsen og det viste seg folk er nervøse mens de venter på å komme til koloskopi og få tilstanden avklart, men vi fant ingen varig effekt på angst og depresjon.
- Hvor mange menneskeliv regner dere med å redde årlig som en følge av screeningprogrammet?
- Vi regner med cirka 25 prosent reduksjon i død av tarmkreft. Kunnskapssenteret har beregnet det til mellom 75 og 300 liv i året.
Enkel analyse
Ved Ahus er TLMB snart i gang med å rekruttere ansatte til programmet. Avdelingen har fått tilført fire nye stillinger, og Flatås tror det blir to bioingeniører og to helsesekretærer.
- De to bioingeniørene skal inn i vanlig turnusarbeid og er ikke spesielt tiltenkt iFOBT-analysene. Alle ved seksjonen skal kunne analysere dem.
- For det er ikke snakk om noen komplisert analyse?
- Nei, det er en vanlig immunologisk metode som gjøres på et enkelt instrument. Vi har valgt samme instrument som brukes til i tilsvarende program i en del andre land, blant annet i Danmark.
- Er avføring et vanskelig prøvemateriale?
- Nei, egentlig ikke. Og for instrumentet og metoden vi har valgt, er det utviklet gode prøverør som kan settes rett inn i maskinen, sier hun.
Cut off-grensen: En overordnet avgjørelse
Flatås har med seg flere ressurspersoner fra TLMB som jobber sammen med henne med implementeringen av iFOBT-laben. I prosjektgruppa er det både leger, bioingeniører – og ikke minst; IKT-kompetanse.
- Akkurat nå jobbes det intensivt med IKT-biten. Svarene skal gå direkte til Kreftregisteret og det krever en del forberedelser, sier hun.
Flatås er dessuten medlem av rådgivningsgruppa ved Kreftregisteret, i den nasjonale prosjektgruppa og i styringsgruppa til delprosjektgruppen innen IKT.
- En del overordnede avgjørelser som gjelder iFOBT-analysene må tas i disse foraene. For eksempel cut off-grensen. Den betyr mye for hvor mange deltakere som skal videre til koloskopi.
Jobbet på tvers av mange yrkesgrupper
Hun forteller at arbeidet med prosjektet har vært lystbetont. Ikke minst fordi hun har lært mye på tvers av mange faggrupper.
- Jeg har også fått vise fram yrkesgruppen vår. Mange vet jo ikke hva som foregår bak laboratorieveggene. Det har jeg fortalt, og det er blitt møtt med interesse. Det har vært veldig gøy!
Les også artiklene:
"HemoFec eller iFOBT i primærhelsetjenesten?" og: "Implementering av automatisert, kvantitativ måling av blod i feces med immunologisk metode (iFOB)"
