Hvilke områder av bioingeniørfaget har behov for mer forskning? Det har Ragnhild Nilsen og Synnøve Hofseth Almås undersøkt. De stilte spørsmålet til bioingeniører som arbeider med medisinsk biokjemi og fikk 99 forslag.
Få eller ingen av dem handlet om molekylærbiologi eller genteknologi. Det er likevel stort sett det bioingeniørene fordyper seg i når de skal ta en master- eller doktorgrad – eller skrive en vitenskapelig artikkel.
Av bioingeniørmasterne ved Høgskolen i Oslo og Akershus har de fleste vært i kategorien celle- eller molekylærbiologi (se intervjuet med Toril Tefre). En gjennomgang av vitenskapelige artikler i Bioingeniøren, skrevet av bioingeniører i tidsrommet 2007 - 2014, viser et litt mer nyansert bilde. Men også her er molekylær- og cellebiologi solid representert.
Få informanter
Ragnhild Nilsen, den ene artikkelforfatteren, presiserer at det ikke går an å generalisere på grunnlag av studien hun og Almås har gjort. Til det har den for få informanter. Bare sju av 29 laboratorier svarte. Hun mener likevel at den peker på noen trender og tendenser som bør undersøkes videre.
De som har svart sier at det er behov for mer forskning på eget fag og de trekker fram pasientperspektivet og preanalyse som to viktige temaer som det bør forskes mer på.
Styrte svar?
Nilsen og Almås har stilt tre spørsmål som de har bedt bioingeniørene om å reflektere over i grupper. De to første dreier seg om hvilke utfordringer bioingeniører har i kontakt med pasienter og med andre helsearbeidere. Til slutt spør de om hvilke områder av bioingeniørfaget som trenger mer forskning. På den måten har forskerne styrt deltakerne i studien i retning ”relasjoner”.
Nilsen synes ikke det er problematisk.
- Vi har fått dem til å reflektere over kontakten de har med pasienter og andre helsearbeidere. Vi synes det var viktig at det var med i diskusjonen.
- Men dere ville kanskje fått andre svar på det tredje spørsmålet hvis et av de andre hadde vært ”Hvilke utfordringer som bioingeniør erfarer du i møtet med nye genteknologiske metoder”?
- Det er ikke usannsynlig, men det kan vi ikke vite. Dette er validerte spørsmål som er brukt i samme rekkefølge i flere tilsvarende studier. De er såpass åpne som de er, for å få mange svar.
Utdanningene må ta ansvar
Nilsen mener at høgskolene og universitetene som utdanner bioingeniører har et ansvar for at flere forsker på bioingeniørfaget. Hun synes det hadde vært fint om både flere bachelor- og masteroppgaver hadde dreid seg om preanalyse, pasientrelasjoner, tverrfaglig samarbeid og liknende temaer.
- Det er viktig at bioingeniører driver grunnforskning, men de må i tillegg forske på eget fag, mener hun.
Les også intervjuet med Torill Tefre:
Hvem tar ansvaret?
