Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Folkehelseinstituttet analyserer prøver som kan inneholde rusmidler, medikamenter eller giftstoffer. Divisjonen ble opprettet i 1969, da under navnet Statens rettstoksikologiske institutt.
- Oppgavene våre har endret seg med årene. I begynnelsen arbeidet vi mest med alkoholanalyser fra politiet og prøver fra rettsmedisinske obduksjoner, fortalte bioingeniør Kirsten M. Olsen.
Nå håndterer divisjonen også prøver fra overgrepssaker og prøver fra førere mistenkt for å ha kjørt i narkotikarus. I tillegg kommer for eksempel rusmiddelkontroll av fengselsinnsatte og prøver fra personer som må holde seg rusfri for å beholde jobb, omsorgsrett eller behandlingstilbud.
Håranalyser
- Urin og blod er vanlige analysemedier, men vi mottar i tillegg mye annet rart, sa Olsen, og nevnte blant annet likør iblandet heroin og en eske konfekt det var mistanke om at var tilsatt fremmedstoffer.
- Slike spesielle saker er litt spennende, innrømte hun.
Det kommer stadig nye rusmidler. Ved en trafikkulykke var politiet sikre på at føreren var ruset. Men et fullt analyseprogram med test for 80 ulike stoffer ga ikke positivt funn. Det ble imidlertid påvist benzodiazepiner i urinen. Kripos kunne samtidig informere om at et nytt benzodiazepin var tilgjengelig på det illegale markedet i Øst-Europa. En sammenligning med en beslaglagt tablett gjorde at man til slutt fant ut hva føreren var ruset på.
Divisjon for rettstoksikologi har også begynt å rusmiddelteste hår.
- Hodehår vokser cirka én centimeter i måneden. Har man langt hår, kan rusmiddelbruk påvises lang tid tilbake, fortalte Olsen.
Hun viste et eksempel hvor en pasient sa at han hadde sluttet å misbruke kodein i 2006 og vært rusfri etter at han sluttet på metadon i 2007.
- Hårprøvene viste at han snakket sant om det han hadde sluttet å ta. Men det han unnlot å fortelle, var at han også misbrukte kokain, ecstasy og cannabis, sa Olsen.
Dødstidspunkt
Fastsettelse av korrekt dødstidspunkt i drapssaker er avgjørende for etterforskningen og rettsprosessen.
- Liland-saken og Fritz Moen-saken ble justismord på grunn av feil dødstidspunkt, sa professor Torleiv Ole Rognum fra Rettsmedisinsk institutt.
Både Rognum og bioingeniør Ann Cathrin Larsen fortalte om arbeidet med å fastslå dødstidspunkt. I hovedsak har rettsmedisinerne tre metoder:
Observasjon av dødsstivhet, følt kroppstemperatur og dødsflekker gir et svært grovt anslag for dødstidspunkt i opptil et par døgn etter at døden inntraff.
Måling av hjerne- og rektaltemperatur sammenholdt med omgivelsestemperatur kan brukes til beregning av dødstidspunkt i opptil ett døgn.
Kjemisk analyse av øyevæske kan brukes til dødstidspunktbestemmelse i opptil fire dager etter at døden inntraff. Oksygenmangelmarkøren hypoxanthin stiger lineært etter døden, og måles i øyevæske. Rognum mener metoden har høy grad av presisjon, og kan bidra til å forebygge justismord.
