Isotoplaboratoriene er en del av Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller utenfor Oslo. Laboratorienes hovedfunksjon er å være nasjonal detaljist og kontrollorgan for radioaktive legemidler. I tillegg spesialproduserer Isotoplaboratoriene radiofarmaka når sykehusene har behov for produkter som ikke er kommersielt tilgjengelige. Og om noen få år planlegges det produksjon i stor skala av kreftmedisinen Alpharadin ved IFE. Isotoplaboratoriene står for produksjon og distribusjon av Alpharadin i forbindelse med den kliniske studien som pågår. Firmaet Algeta vil at IFE skal fortsette med det når medisinen skal ut på markedet. Det innebærer 30 – 40 nye arbeidsplasser ved Isotoplaboratoriene.
Bioingeniører
På en arbeidsplass som fungerer som nasjonalt apotek for radiofarmaka, er farmasøytene naturlig nok den største gruppen medarbeidere. Men to bioingeniører har også funnet seg til rette i lokalene som ligger rett over veien fra forskningsatomreaktoren Jeep II.
- Selv om det bare var en liten del av studiet, ble jeg interessert i nukleærmedisin mens jeg tok bioingeniørutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, forteller Ronny Nelvik (34).
Interessen førte ham til jobb ved IFE.
Kollega Gro Ladderud (45) har utdannelse som agronom og MIP-ingeniør (mikrobiologi, immunologi og patologi, red.anm.) ved Folkehelseinstituttet. Hun har jobbet både på sykehuslaboratorier, med dyrefôranalyser i Norske Meierier og som bonde.
- Da jeg begynte ved IFE, var det meningen at jeg skulle dele arbeidstiden mellom laboratoriet og stell av forsøksdyrene. Men det siste ble det aldri noe av, og nå har vi ikke forsøksdyr her lenger, forteller hun.
Nøyaktighet
Nelvik er gruppeleder for kvalitetskontrollen og utfører analyser, kvalifisering av instrumenter og utarbeidelse av prosedyrer. Ladderud jobber med selve produksjonen av de radioaktive legemidlene.
Produksjonsrommet er adskilt fra resten av laboratoriene. Der inne er Ladderud iført heldekkende beskyttelsesdress, og noen ganger også munnbind. Arbeidet krever konsentrasjon og presisjon og foregår inne i produksjonsbokser – såkalte hotceller - med undertrykk, slik at radioaktive partikler og gasser ikke slipper ut. Produksjonsstaben må beskytte seg mot strålingen fra legemidlene de lager, og de må være nøye med hygienen under arbeidet. Legemidlene må ikke bli forurenset av bakterier. Det tas mikrobiologiske prøver i løpet av produksjonen for å passe på at alt er rent.
Mens den kliniske studien pågår, lager Isotoplaboratoriene Alpharadin én til to ganger i uka – til sammen cirka 100 doser i måneden.
Råstoffet bak Alpharadin er actinium 227. Når dette radioaktive stoffet ”dør ned”, dannes radium 223.
- Vi separerer ut radium 223 fra actinium inne i en av hotcellene. Så tilsetter vi hjelpestoffer og lager en blanding som er egnet til å injisere i pasienter, forklarer Ladderud.
Hun kan ikke beskrive prosessen for detaljert. Det er en forretningshemmelighet.
Men det er svært små mengder hun jobber med om gangen. Hver separasjon av radium fra actinium gir cirka 150 milliliter radium 223. Ett glass ferdig Alpharadin inneholder 6 milliliter.
Kort halveringstid
- Når vi lager medisinen, må vi beregne det slik at den har en viss aktivitet på en gitt dag i fremtiden. Det er det spesielle med radiofarmaka. Preparatet endrer seg hele tiden. Det var veldig uvant for meg da jeg begynte å jobbe her, sier Ladderud.
Noen radiofarmaka har en halveringstid på mange dager. Andre ”dør ned” svært raskt. Etter noen timer er det så lite stråling igjen at de ikke kan brukes.
- 68Gallium-DOTATOC er et slikt legemiddel. Det har halveringstid på 68 minutter – så kort at produktet ikke kan importeres fra utlandet. Derfor skal vi begynne å levere det til PET-senteret ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet denne våren, forteller Ladderud.
68Gallium-DOTATOC brukes til å påvise nevroendokrine svulster. Les mer om dette i Bioingeniøren nummer 11 2009.
Arbeidet inne i produksjonsrommet krever ikke bare konsentrasjon, det er også en fysisk påkjenning.
- Man står mye i samme stilling og blir tung i beina, forklarer Ladderud.
For å beskytte seg mot stråling, stikker hun armene inn gjennom hull i veggene når hun jobber med legemidlene. Det er bly i glasset som gir innsyn til arbeidsområdet og bly i veggen foran kroppen hennes. For noen arbeidsoperasjoner med mye stråling, brukes gripetenger slik at avstanden til den radioaktive kilden blir større.
Kvalitetskontroll
I et lite laboratorium i etasjen under er Ronny Nelvik i ferd med å teste kvaliteten på en prøve med radium 223. Prøven står oppe i en germaniumdetektor – et instrument som brukes til å analysere radioaktive nukliders gammaspektre.
- Jeg sjekker at radiumet som brukes i Alpharadin-produksjonen ikke er forurenset av thorium 227. Jeg tar opp et gammaspekter av prøven. På pc-skjermen får jeg da opp gammatopper som er karateristiske for radium. Hvis det er thoriumforurensning i prøven, vil jeg se gammatopper som er karakteristiske for det stoffet, forklarer han.
Gule fareskilt med symbolet for radioaktivitet lyser mot en i de fleste rom i Isotoplaboratoriene. Fra søppelbøttene, fra skapene med mikrobiologiske prøver fra produksjonsrommet, fra samlebåndet hvor radiofarmaka står ferdig innpakket i esker. Inne i eskene ligger medisinen i blybeholdere omgitt av materiale som vil absorbere søl hvis en flaske knuses. Men de to bioingeniørene plages ikke av å jobbe omgitt av radioaktivt materiale.
Trygg
- Sikkerheten her er god. Jeg føler meg trygg, sier Ladderud.
Alle ansatte går med dosimeter på brystet og en ring på fingeren som viser hvor mye stråling hendene blir eksponert for. Dosimetrene sjekkes jevnlig for å være sikre på at ingen får for store stråledoser.
Strålevernet ved IFE må godkjenne alle nye arbeidsoppgaver, og produksjonslokalene blir hyppig kontrollert for eventuell kontaminering på gulv og andre flater.
Nelvik og Ladderud har ikke akkurat valgt typiske jobber for bioingeniører. Men de trives ved Isotoplaboratoriene.
- Det er en allsidig jobb, og den endrer seg over tid. Jeg har jobbet mye med Alpharadin en stund, fremover blir det også produksjon av 68Gallium-DOTATOC. Det er stadig nye oppgaver, sier Ladderud.
- De grunnleggende laboratorieferdighetene man lærer som bioingeniør, har man god bruk for her. Og i forbindelse med kvalitetskontrollen trenger man kunnskapene i mikrobiologi, sier Nelvik.
- Spennende fagbakgrunn
Avdelingssjef Brit Farstad ved Isotoplaboratoriene forteller at det er flere grunner til at det jobber bioingeniører ved en arbeidsplass man umiddelbart forbinder med farmasøyter og kjemiingeniører.
- Jeg synes bioingeniørene har en spennende fagbakgrunn. Kjemiingeniører vil være mer teknisk orienterte, mens bioingeniørene har mer kunnskap om mikrobiologi. De har pasientfokus og er autorisert helsepersonell. Det er en fordel i forbindelse med undervisningen om radiofarmaka vi tilbyr sykehuspersonell, sier Farstad.
Hun ser ikke bort fra at det kan bli flere bioingeniører ved Isotoplaboratoriene når driften utvides.
