"HIT happens" - det fikk Eva Lisa Piiksi erfare

Eva Lisa Piiksi (t.h.) fulgte intenst med på foredraget til Ingvild Sørvoll om heparinindusert trombocytopeni (HIT). Etterpå fikk hun en prat med henne. Foto: Svein Arild Liljebakk.

FAG Aktuelt

"HIT happens" - det fikk Eva Lisa Piiksi erfare

Vet ikke hva HIT er? Det visste ikke Eva Lisa Piiksi heller, inntil hun ble rammet selv. På bioingeniørkongressen i mai var foredraget om HIT selve høydepunktet for henne. 

Publisert

Endret

«HIT happens», var den lett humoristiske tittelen på Ingvild Hausberg Sørvolls foredrag. Sørvoll er overlege ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Hun fortalte innledningsvis at HIT er en potensielt livstruende tilstand som kan oppstå etter bruk av heparin. Det paradoksale er at et blodfortynnende medikament kan forårsake livstruende tromboser.

Det visste for så vidt Eva Lisa Piiksi fra før – og idet Sørvoll ramser opp diverse risikofaktorer for å utvikle HIT, nikker hun bekreftende til flere av dem; for eksempel at man er kirurgisk pasient, får tilført ufraksjonert heparin, får terapeutisk dose, er kvinne over 40 år.

Opp mot fem prosent av pasienter som eksponeres for heparin i fire dager eller mer, utvikler HIT, får vi vite. Så HIT er ikke kjempesjelden. Derfor er det viktig at også bioingeniører kjenner til tilstanden, mener Sørvoll - og at de vet at den eneste helt sikre testen gjøres på UNN i Tromsø.

Eva Lisa Piiksis HIT-historie

Eva Lisa Piiksi er kjent for en del av Bioingeniørens lesere. Hun har jobbet som bioingeniør en årrekke, de siste årene som seniorrådgiver i BFI. Hun skulle vært en av de travle arrangørene som løp rundt og passet på alt og alle under kongressen. Det var hun for så vidt, men for halv maskin. I slutten av mai var formen fremdeles skjør.

HIT-historien hennes startet en januardag nå i 2019. Da fikk hun skiftet ut høyre hofteledd. Operasjonen gikk fint og Piiksi ble sendt hjem etter to dager. Med seg hadde hun 20 dagsdoser Fragmin – et heparinmedikament.

- Jeg rakk å ta 19 doser før jeg begynte å blø. Plutselig var urinen min knallrød, forteller hun.

En tur til fastlegen fastslo trombocytter på 37x109 per liter. Hun fikk imidlertid beskjed fra sykehuset om at det ikke er så uvanlig ved bruk av heparin, så hun slo seg til ro med at fragminbehandlingen snart var over og at blødningene derfor ville stoppe. Det gjorde de også delvis, men så ble hun dårligere; kvalm og uvel.

Siden Piiksi har en datter som er lege, ringte hun henne. Datteren reagerte umiddelbart og fikk moren sendt til legevakten – som sendte henne videre til sykehuset. Etter litt fram og tilbake – og ut og inn av sykehuset – ble det oppdaget en dyp venetrombose i venstre lår og lungeemboli i begge lunger.

Piiksi ble naturligvis engstelig. Og enda mer engstelig da hun igjen begynte å blø kraftig. Legene hadde behandlet Piiksis tromboser med heparin og urinen var nok en gang knallrød.

Tilbake til kongressen

Sørvolls foredrag er over, og Bioingeniøren har benket seg sammen med henne og Piiksi for en prat om HIT – og om Piiksis tilfelle.

- Burde det ringt en bjelle hos legene som behandlet Piiksi?

- Hematologer har som regel god kunnskap om HIT, og kanskje burde behandlende lege konsultert en hematolog, men når det er sagt; dette er en forholdsvis sjelden tilstand, sier Sørvoll – og henvender seg til Piiksi:

- Ble det målt trombocytter uka etter operasjonen?
Piiksi svarer avkreftende og Sørvoll forklarer at det kunne vært være lurt. HIT inntrer tidligst etter fire dager med heparinbehandling. For høyrisikopasienter er anbefalingen derfor å måle platetallet for eksempel annen hver dag den andre behandlingsuka.

- Hva burde ellers ha skjedd i Piiksis tilfelle?

- HIT burde vært vurdert tidligere i forløpet. Hvis det oppstår tromboser samtidig med platefall hos en pasient som får tilført heparin, og dette skjer i andre behandlingsuke etter kirurgi, bør muligheten for HIT undersøkes.

Funksjonell test på UNN

Sørvoll forteller at de fleste større sykehus har en immunologisk hurtigtest for HIT, gjerne en såkalt «geltest» som har høy sensitivitet, men lav spesifisitet. Hvis den er positiv - og en klinisk scoringsalgoritme er over en viss verdi - skal heparin seponeres og prøve skal straks sendes til laboratoriet på det nasjonale senteret på UNN. Der undersøker bioingeniørene, som de eneste i Norge, antistoffenes evne til å aktivere plater. Denne funksjonelle testen, som er helt nødvendig for å bekrefte diagnosen HIT, analyseres også i helger (les mer om tester i fagartikkelen om HIT).

Piiksis prøve ble sendt til Tromsø – og positivt svar kom raskt tilbake. Heparin var da allerede seponert, hun fikk i stedet medikamentet Pradaxa, blødningene stanset og trombosene forsvant etterhvert. I dag er hun helt frisk. Men det var ingen selvfølge, for HIT kan være dødelig.

Potensielt dødelig

- Det er ikke mange månedene siden vi hadde et tilfelle hvor en ung pasient fikk hjernetromboser med dødelig utgang. Årsaken var mest sannsynlig HIT, forteller Sørvoll.

Eva Lisa Piiksi blir stille et øyeblikk, så sier hun bestemt:

- Det er viktig at denne tilstanden blir bedre kjent, også blant bioingeniører. Jeg skal i hvert fall passe godt på hvis det blir nødvendig å operere den andre hofta.

Det skjønner Sørvoll godt, men hun kan fortelle at det slettes ikke er sikkert at Piiksi utvikler HIT en eventuell neste gang. Det er nemlig ikke alltid at den immunologiske hukommelsen oppstår. Det er beskrevet tilfeller der man har gjeninnsatt heparin uten trombosekomplikasjoner.

Sørvoll oppfordrer flere laboratorier til å innføre hurtigtest for HIT. Sammen med klinisk scoringslogaritme kan man da utelukke HIT.

- Det forutsetter at rekvirenten er helt sikker på at klinisk skår er lav og at hurtigtesten er negativ. Men er den kliniske skåren moderat eller høy - og/eller hurtigtesten er positiv, skal heparin alltid seponeres – og prøve skal sendes til Tromsø umiddelbart, avslutter hun.

Les også fagartikkelen HIT happens

Stikkord:

Bioingeniørkongressen, Blodpropp, Universitetssykehuset Nord-Norge