Nålspissen lirkes forsiktig inn i åren. Etter noen sekunder kommer de røde dråpene piplende.
Nordseth smiler.
– Det hender at jeg må lete etter årer på knokene – eller på hodet, men som regel fungerer håndbaken.
Mett og dopa
Hanna fikk lysbehandling da vi ankom nyfødtintensiven på St. Olavs Hospital denne morgenen. Klokka var åtte og den lille jenta var første pasient på Nordseths prøverunde. Med gasbind over øynene for å beskytte mot lyset og respiratorslanger inn i nesa, var det ikke mye av ansiktet som var synlig, bare munnen. I den fikk hun sprøytet inn både morsmelk og sukkervann før prøvetakingen.
Mett – og dopa på sukker – men likevel urolig. Hanna klynker, grynter og vrir seg.
– Det er ikke nødvendigvis fordi det gjør vondt. Hun er generelt litt irritabel. Da jeg snudde henne fra den ene til den andre siden reagerte hun likedan, sier sykepleieren som har assistert Nordseth.
Hun forteller at det hender at ungene sover seg gjennom prøvetakingen.
Billigere og bedre
Mindre smerter og mer skånsom behandling av de minste barna var motivasjonen da prosedyrene for prøvetaking av nyfødte ble endret på St. Olavs Hospital for om lag ti år siden. Fra å ta de fleste prøvene kapillært i hælen, blir stadig flere tatt åpent venøst. Nordseth tar 90 prosent av prøvene venøst, forteller hun.
Til verdenskongressen for bioingeniører, i Taiwan i 2014, laget hun en poster der hun sammenliknet kapillær og åpen venøs prøvetaking. Det var ingen tvil om hvilken metode som var vinneren. Billigere, bedre analysekvalitet, bedre tilgjengelighet, mindre smerter. Den venøse metoden seiret på alle punkter.
Regnestykket hennes viste at én nål koster 13 øre, mens den vanligste lansetten, den som St. Olavs bruker, er mer enn 200 ganger så dyr. Per Hepsø, Nordseths sjef, har regnet ut at laben hadde spart om lag 150 000 kroner i året dersom alle prøver av nyfødte ble tatt åpent venøst.
– For oss betyr det kanskje ikke all verden, men det er penger! Og i andre land som er fattigere betyr det mye, mener Nordseth.
Enige og forlikte
Sykepleiere og helsesekretærer tar i utgangspunktet de fleste prøvene på St. Olavs Hospital, prøvetakingen er desentralisert, men ikke på barneavdelingen. Seksjon for prøvetaking og pasientnær analyse har et tjuetalls bioingeniører som har faste prøvetakingsrunder der.
På nyfødtintensiven tar likevel sykepleierne en del av prøvene. 40 av de 120 sykepleierne på barneavdelingen har lært åpen venøs prøvetaking. De har fått tre timers teoriundervisning og praktisk stikketrening sammen med bioingeniører.
«Men det heinne at det ryk og fyk her inn, og da tilkall vi laben uansett», sier en av sykepleierne.
Hun er glad for at laboratoriet og avdelingen samarbeider godt og at alle var enige om omleggingen til åpen venøs prøvetaking for ti år siden.
– En del prøver krever spesielle prosedyrer, de får ikke sykepleierne lov til å ta. De får heller ikke ta kapillære prøver de gangene det er nødvendig, sier Nordseth.
I det vi forlater nyfødtintensiven, nikker hun mot Hannas seng.
– Jeg er ikke fornøyd med navnemerkingen. Navnebåndet var festet på kanten av senga, ikke på barnet. Det er bare hvis barna ligger i lukkede kuvøser at båndet kan festes andre steder enn på pasienten, sier hun, men legger til:
– Jeg fikk sykepleieren til å identifisere Hanna, så jeg vet at det er greit.
Opererer alene
I dag har Nordseth et par pasienter på barsel også. Det skal blant annet tas blod til nyfødtscreeningen.
Vi banker på døra til rom 218 og et søvnig ansikt titter opp fra senga. Det er mammaen til Othelia. Hun har fått et par times søvn mens pappaen i nabosenga har hvilt med Othelia ved siden av seg.
Den lille jenta ble født på selveste 17. mai, og i dag, bare to dager gammel, skal hun reise hjem.
Nordseth finner fram utstyret sitt, så henter hun den nyfødte og legger henne halvveis på siden på en stellemadrass på badet. En god stilling for prøvetaking, forteller hun, mens hun studerer håndbaken. Nordseth synes det er lettere å operere alene når hun tar veneprøver, enn når hun stikker i hælen. Da er det ofte behov for assistanse.
Nål fram – nål inn – og der kommer blodet. Et tynt glassrør fylles før blodet drypper videre ned på filterpapiret som skal sendes til Nyfødtscreeningen i Oslo.
Othelia skriker nå – høyt.
Mindre smerter?
På forhånd har jeg fortalt Nordseth om artikkelen fra fagmiljøet på Haugesund sjukehus. Også der er både leger og sykepleiere strålende fornøyde med «åpen venøs» metode, men de klarte ikke påvise noen forskjell i smerteopplevelse da de gikk vitenskapelig til verks og sammenliknet metoden med kapillær prøvetaking i hælen.
Det er et resultat Nordseth ikke har stor tro på. Hun vet at åpen venøs gir mindre smerte, selv om Othelia er aldri så misfornøyd akkurat nå.
– Etter ti års erfaring – og jeg vet ikke hvor mange prøver – er jeg overbevist om det. Kommer man borti er barn som det tidligere er tatt mange hælprøver av, trekker barnet instinktivt foten til seg. Det vet hva som kommer, hevder Nordseth.
Det hender av og til at hun feiler under venepunksjonen og må gå over til kapillært stikk for å få blod, forteller hun. Da endrer ungen seg. Hele kroppen blir mer anspent.
– Og er det ikke opplagt at et sår på 0,6 millimeter fra en sprøytespiss gir mindre smerter enn et på 2,5 millimeter fra en lansett?
Bedre prøvekvalitet
Etter to skrikende unger, kommer vi inn til Emma, tre dager gammel og født fire uker for tidlig. Det er hun som skal overbevise om at metoden som Nordseth forteller så entusiastisk om, ikke er smertefull. Nordseth gjentar prosedyren fra tidligere mens Emma strever med å holde øynene åpne. Hun er mer opptatt av å søke etter bioingeniørens hånd (kanskje det er melk der?), enn av nålen som er plassert oppå hånden.
Prøvetakingen går som på skinner og Emma blir etter et par minutter levert tilbake til moren og puppen.
Nordseth samler sammen filterpapir og utstyr, mens hun fyrer løs et siste argument for åpen venøs prøvetaking.
– Blodet flyter friere, noe som betyr minimal ødeleggelse av cellene. En veneprøve gir rett og slett et bedre bilde på det fysiologiske miljøet inne i årene. Kvaliteten på prøven blir bedre!
Les også fagartikkelen "Blodprøvetaking på en nyfødtintensivavdeling – smerte og prøvekvalitet".
