Bjerke dyrehospital omtales ofte som hestenes rikshospital. Klinikken ligger ved velkjente Bjerke travbane i Oslo, og har vært Heibergs arbeidsplass i 20 år. - Travhester er toppidrettsutøvere. Og akkurat som med mennesker, er det lite som skal til. En liten virusinfeksjon kan være nok til at de ikke presterer optimalt på banen, sier Heiberg.
Prøverunde
Hun starter dagen med å dra på postkontoret og hente prøver som veterinærer og hestetrenere rundt om i landet har sendt til klinikken. De fleste prøvene som analyseres ved dyrehospitalet kommer inn på denne måten. I tillegg tar Heiberg en del prøver selv. Akkurat denne dagen skal det tas blodprøver av fem hester i stallene og luftegårdene rundt dyrehospitalet. Én av dem kaster litt nervøst på seg etter å ha kjent stikket på siden av halsen, men roer seg fort. - Å ta blodprøver av en hest er ikke så veldig forskjellig fra å ta blodprøver av et menneske. Men hestene har større blodårer enn oss, bemerker Heiberg. - De er litt som barn – noen er helt rolige, andre kan slå seg vrange, legger hun til. Med tanke på hvor stor og tung en hest er, virker det som en lite fristende oppgave å skulle stikke kanylen i en som slår seg vrang. - Jeg har blitt presset skikkelig hardt inn mot veggen noen ganger. Men stort sett er hestene greie, og spesielt travhestene – fordi de er så veldresserte, forteller hun. Heiberg har alltid hjelp til å holde hesten når hun tar prøver, dessuten har hun et triks på lager. - Det hjelper å holde for øyet til hesten på den siden man skal stikke. Hester blir roligere hvis de ikke ser hva som skjer, sier hun.
Selvstendig
Heiberg kan takke Norge Rundt for at hun har den jobben hun har i dag. - Jeg har vært interessert i hester helt fra jeg var liten, og rir fortsatt én gang i uka. Jeg ble oppmerksom på Bjerke dyrehospital da Norge Rundt viste et innslag fra en operasjon. Jeg ble interessert i å jobbe her, og søkte da det ble en ledig stilling, forteller hun. Det var i 1989, og dyrehelse var et relativt ukjent kapittel for henne da. - Frem til da hadde jeg jobbet på Ullevål universitetssykehus og Ahus, samt noen legekontor i primærhelsetjenesten. Jeg visste nok ikke hva jeg gikk til da jeg begynte på laboratoriet på dyrehospitalet, forteller hun. Forskjellen fra et stort sykehuslaboratorium var betydelig. - I begynnelsen hadde vi lite utstyr. Jeg har fått lov til å bygge opp laboratoriet til slik det er i dag. Det morsomme med denne jobben er at jeg gjør mye forskjellig. I stedet for å bli sittende med noen få analyser, gjør jeg for eksempel både hematologi, klinisk kjemi og cytologi. Det er litt mer som det var på laboratoriene før i tiden. Jeg har mye pasientkontakt og har en veldig selvstendig jobb. Det setter jeg pris på. Og at jeg liker hester er vel nærmest en forutsetning for å ha denne jobben, sier hun.
Analyser
Laboratoriet ved dyrehospitalet analyserer ikke bare prøver fra hester hvor det er mistanke om sykdom. - Det er lurt å ta blodprøve av en travhest når den er frisk og i god løpsform. Da får man en referanseverdi for akkurat den hesten når den er på topp. Vi kan også ta prøver for å kontrollere hestenes helsetilstand i forbindelse med trening eller før konkurranser. Vanlige analyser er hemoglobin, hematokrit, differensialtelling og måling av muskelenzymene ASAT og CK, forteller Heiberg. I tillegg til blod, analyserer hun skylleprøver fra hestenes lunger og leddvæske, bukvæske og andre kroppsvæsker og avføring.
Måler infarktenzymer
Blodprøvene som Heiberg bærer med seg inn fra stallen, ser ut som de skulle vært samlet inn på en vanlig prøverunde på et sykehus. Men sammenligner man hestenes blod med menneskers, ser man forskjeller. - De eosinofile hvite blodlegemene er et godt eksempel – de er større hos hester enn hos mennesker. Jeg synes de ser ut som store bringebær i mikroskopet, og det gjør dem svært lette å telle, sier hun. Når det gjelder røde blodlegemer, er det også en forskjell. Hestene har godt og vel dobbelt så mange som oss mennesker. Men hestenes røde blodlegemer er mye mindre enn hos mennesker. ASAT og CK måles ved mistanke om hjerteinfarkt hos mennesker. Hos hester henger forhøyede verdier av disse enzymene sammen med krysslammelse. Det er en tilstand som rammer hestens muskler. Den tilsvarer krampe hos et menneske, men er mye alvorligere for hester. - Hester må ha riktig balanse mellom aktivitet og fôr. Krysslammelse oppstår vanligvis etter at hesten har hatt noen dagers hvile, for så å bli trent intenst. Årsaken er at den har fått normal mengde kraftfôr i hvileperioden og lagret opp abnormt mye glykogen i muskulaturen. Når hesten blir satt i arbeid igjen, brytes glykogenet ned og det dannes laktat. Opphopningen av laktat i muskulaturen kan forårsake utbredte skader, særlig i musklene i krysset (bakkroppen) og lårene, forklarer Heiberg. I de verste tilfellene av krysslammelse, har hun sett ASAT og CK-verdier på flere hundre tusen u/l.
Tredemølle
I kjelleren på dyrehospitalet står ei stor tredemølle. Heiberg er med når travhestene skal testes på mølla. - Vi tar EKG av hestene mens de løper. Belastningen økes til de passerer 200 i puls. Vi måler puls og laktat hvert andre minutt, og foretar også flere målinger av hematokrit, ASAT og CK. Dessuten måler vi det totale røde blodcellevolumet for å finne ut om hesten har ”for tykt” blod. Hester har et lager av røde blodlegemer i milten, som frigjøres når de løper. Mange av de gode travhestene har veldig høyt rødt blodcellevolum. Men det er en balansegang – det kan bli så mange røde blodceller at blodet blir viskøst. Når hester plutselig stopper opp under et løp, kan ”for tykt” blod være årsaken.
