Dorthea Hagen Oma og Anne Grete Spord, seksjonsleder for bakteriologi ved Mikrobiologisk avdeling, har samarbeidet tett under VRE-utbruddet. Siden det startet i juni i fjor har laboratoriet undersøkt cirka 2600 pasientprøver og 195 VRE-tilfeller er påvist.
- Er utbruddet under kontroll nå?
- Det er et stort spørsmål som er vanskelig å besvare. Vi holder forekomsten nede, men samtidig påviser vi stadig nye tilfeller. At VRE er kommet for å bli er i og for seg ikke så alvorlig, for VRE er ikke en særlig patogen bakterie. Det vi er redde for er at resistensen skal overføres til andre og mer patogene bakterier, for eksempel stafylokokker og MRSA. Det er beskrevet slik overføring andre steder i verden. Hvis MRSA utvikler resistens mot vankomycin, har vi et stort problem. Derfor må vi hindre det, sier Oma.
Uforutsigbart
For Spord og kollegene hennes på bakteriologisk laboratorium har det siste året vært travelt, men overkommelig.
- Det var mest hektisk i starten, for da var alt så uforutsigbart. Vi begynte i det små med å screene og påvise noen få kliniske isolater. Så ble det bare flere og flere. Vi visste ikke fra dag til dag hvor mange prøver vi kom til å få. Det gikk ikke i lengden og vi ble nødt til å systematisere mottaket av prøver. Hundre prøver i uka er det vi klarer å ta i mot. Det forholder avdelingene seg til. Vi samarbeider med Senter for smittevern om logistikken og per i dag sår vi ut VRE-prøver to til tre ganger i uka.
Spord har ikke fått ekstra arbeidskraft for å makte merarbeidet.
- Så lenge vi holder utbruddet under kontroll med den mengden prøver vi makter å ta unna til en hver tid, går det rimelig greit, mener hun.
- Har det gått ut over annet arbeid?
- Det er vanskelig å måle, men det er klart at når man prioriterer noe, så må noe annet nedprioriteres. Det hender at analysesvar som skulle vært ferdige i dag, heller blir ferdige i morgen.
Bærere i måneder og år
Verken Spord, Oma eller noen av de andre ansatte ved Haukeland som har hatt kontakt med pasienter og prøvemateriale, blir testet på VRE. Det er ifølge smittevernlegen ikke nødvendig.
- Det er ikke dokumentert at bærerskap hos helsepersonell har noe å si for utviklingen av et utbrudd. Dette er undersøkt i flere land som har hatt VRE lenge. Det er alltid pasienter som er kilde for utbruddene, og om vi hadde påvist bærerskap hos ansatte, ville vi ikke gjort noe med det uansett. Det ville ikke hatt noen hensikt. Ingen av de landene som har retningslinjer for VRE-utbrudd, tester helsepersonell.
- Dere gir bare antibiotika til pasienter som blir syke av bakterien. Burde ikke alle bærere få antibiotika for å hindre smitte?
- Nei det har ingen hensikt, for antibiotika behandler symptomene, men fjerner ikke bakterien. VRE blir en del av tarmfloraen. Vi vet ikke for hvor lenge, men de fleste er bærere i måneder og år.
Egenproduksjon
Ved mikrobiologisk avdeling viste det seg at lageret med VRE-skåler ikke strakk til. Det ble derfor satt i gang et forsøk med egenproduksjon av medier. Prosjektet måtte imidlertid legges på is.
- Det ble for komplisert og arbeidskrevende å utvikle og validere en ny metode samtidig som prøvemengden var så ekstrem. Men vi kommer nok til å evaluere utprøvingen som ble stoppet og å vurdere om vi skal ta opp igjen prosjektet når utbruddet roer seg. Det er nemlig viktig med forutsigbarhet når det gjelder levering av utstyr. På grunn av den ukontrollerte prøvemengden har leverandøren hatt problemer med å levere oss nok skåler når vi har hatt behov, men vi har fått det til på et vis, forteller Spord.
- Dere planlegger å kjøre alle positive VRE på pulsfelt gelelektroforese. Det blir også en arbeidskrevende prosess?
- Det kommer til å ta tid, for hver pulsfeltskjøring tar en ukes tid og omfatter få prøver. Men det er nødvendig å karakterisere utbruddet molekylært og epidemiologisk av smittevernsgrunner. Vi må finne fellesnevneren for å kunne sette inn riktige tiltak.
Isolering og god håndhygiene
Det kan smittevernlege Oma bekrefte. Hun ser nå effekt av de tiltakene som avdelinger og laboratorier til nå har satt i verk.
- Ved enkelte poster har forekomsten gått kraftig ned. Men siden dette er nytt i Norge og vi ikke har nasjonale retningslinjer, har det vært vanskelig å håndtere utbruddet. Vi har hatt lite håndfast å gå etter og veien måtte bli til mens vi gikk.
- Hva har vært de viktigste tiltakene?
- Isolering av pasientene – og god håndhygiene. Vi isolerer pasientene mens de er på sykehuset for å begrense smitte - og dermed resistensoverføring til andre bakterier. Men pasientene blir skrevet ut når de er ferdig behandlet for det de er innlagt for - med VRE i tarmen.
- Har dere innskjerpet rutinene for håndhygiene?
- Det er egentlig noe som skal være innarbeidet og som bør være en selvfølge for helsepersonell, men ja, vi har tatt nye runder og gått postene etter i sømmene for å sjekke at alt blir gjort etter forskriftene. Vi har også hatt kurs og laget brosjyrer for pasienter og pårørende. Men vi må ikke la VRE overskygge alle andre bakterier. Vi må huske at de bakteriene vi vet om, som for eksempel VRE, er i et lite mindretall sammenlignet med alle de vi ikke kjenner til. Derfor er god håndhygiene - også når vi ikke har utbrudd - så viktig, sier Dorthea Hagen Oma.
Les også: Utbrudd av vankomycinresistente enterokokker på Haukeland universitetssjukehus.
