De to fagbioingeniørene ved Sykehuset i Arendal er ikke kommet noe nærmere svaret på hvorfor halvparten av koronapasientene deres hadde blodceller med et svært så spesielt utseende.
Kan NETose være en forklaring?
- Vi har ikke fått noen henvendelser i etterkant av artikkelen vi publiserte i Legetidsskriftet, men vi venter i spenning. Artikkelen er oversatt til engelsk og ble først nylig gjort tilgjengelig på Pub Med. At den er det, åpner for at fagfolk fra hele verden kan lese og henvende seg til oss, sier Hege Zaar Nielsen.
En mulig forklaring fikk de av en professor i medisin ved OUS. Hun introduserte de to bioingeniørene for NETose og NETs (se egen artikkel), noe som var nytt for dem, men som var interessant både på grunn av cellenes morfologi og fordi NETs var påvist i lungevevet hos flere Covid-19 pasienter.
- Foreløpig vet vi ikke om dette er forklaringen, men vi forholder oss til de funnene som er gjort - og det er naturlig for oss å se på om NETose kan ha noen sammenheng med dem, sier Inger Anne Tveit.
Bred kompetanse er en fordel
Det var en tilfeldighet som førte til det spektakulære cellefunnet. Nielsen og Tveit hadde en periode ukentlig opplæring med en erfaren fagbioingeniør som snart skulle bli pensjonist. Hun kan mer enn de fleste om morfologi, forteller de, og Nielsen/Tveit ville lære mest mulig før hun sluttet.
- Vi var nysgjerrige på koronapasientenes blod og bestilte utstryk, selv om maskinen ikke flagget prøvene deres, forklarer Nielsen.
- Hvorfor varslet ikke maskinen om unormale celler, tror dere?
- Det vet vi ikke, men det er overraskende – og vi kommer til å ta kontakt med Sysmex og diskutere hva årsaken kan være, sier hun.
Tveit forteller at det var etter å ha forhørt seg med andre yrkesgrupper, at de forsto at funnene kunne ha betydning.
- Men siden vi bioingeniører har en så bred kompetanse innen mange fagfelt, er det lettere for oss å se hele bildet. Det å skulle involvere klinikk, medisinsk biokjemi, hematologi og infeksjonsmedisin er noe vi er vant med, det er noe bioingeniører kan, mener hun.
Liker hematologi!
Nielsen og Tveit er begge fornøyde med å jobbe med hematologi. Nielsen forteller at det var favorittfaget på bioingeniørutdanningen, og da det ble ledig en superbrukerstilling på seksjon for hematologi og koagulasjon, var det en selvfølge å søke. I etterkant er hun blitt fagbioingeniør.
- Selv om mye er automatisert, er det fremdeles behov å vurdere og resonnere, mener hun.
Tveit har kortere erfaring innen hematologi, men er like begeistret. Hun framhever hvordan de to er blitt utfordret under «celleprosjektet» når det gjelder kildebruk, etikk og publisering. I tillegg har de lært mye om både immunforsvaret og om korona.
- Vi ser at kompetansen vår kommer til nytte og at bioingeniører så absolutt har mye å tilføre innen forskning, sier hun.
Veien framover
De to bioingeniørene har ikke gjort flere liknende funn enn de som er publisert, av den enkle grunn at det ikke har vært flere koronapasienter innlagt på sykehuset i Arendal. Men hvis (når) det skjer, er de klare.
- Vi ønsker å følge dette opp, men er selvsagt avhengig av et samarbeid med legene som behandler pasientene. Oppfølgingen vil bli mer som et forskningsprosjekt, og det er viktig å sikre at pasientene ivaretas på best mulig måte når det gjelder etikk og rettigheter. Vi må forberede oss grundig, sier de.
Les også artikkelen
Morforlogisk unormale nøytrofile granulocytter ved covid-19
