Av CAMILLA SÆTEHAUG, frilansjournalist
Da Noer fattet interesse for bioingeniørutdanning, tenkte hun at hun ville jobbe på åsteder og analysere prøver fra kriminalsaker. Litt som i tv-serien CSI. Men underveis i studiet fant hun ut at mikrobiologi var minst like spennende.
Bioingeniøren møter henne på Domus Medica – som er undervisningssted for medisinstudenter og ligger like ved Rikshospitalet.
Stillingsbrøkene og de ulike oppgavene hun har fremstår som et lite lappeteppe. Noer arbeider 50 prosent av tiden med undervisning på universitetet. De andre 50 prosentene er knyttet til sykehuset, og består av arbeid ved Seksjon for utvikling. I tillegg melder hun seg raskt på dersom sideprosjekter skulle dukke opp.
- En typisk arbeidsdag for meg er vel at dagen ikke er så typisk. Hver dag kan se ganske annerledes ut, og det er motiverende. Hos OUS jobber jeg blant annet med neste generasjons sekvensering (NGS) til epidemiologiske formål. Vi benytter Illumina-plattformen og identifiserer isolater man ikke finner med andre metoder. I tillegg identifiserer vi virulens- og resistensgener.
En del av tiden har gått med til optimalisering av ekstraksjonsmetoder. Etter hvert ønsker avdelingen også å automatisere tidkrevende manuell preparering av biblioteker til NGS.
Atypiske mykobakterier
I Seksjon for utvikling har Noer også vært involvert i arbeidet med å identifisere atypiske mykobakterier ved bruk av MALDI-TOF massespektrometri (MS). I disse dager går man på Rikshospitalet over fra å benytte tid- og ressurskrevende 16S-sekvensering til MALDI-TOF MS, noe som vil lette arbeidet betydelig. Også her har Noer vært med på å optimalisere ekstraksjon av bakterieproteiner, slik at de kan leses av MALDI-TOF.
Med sin spesielle, tykke cellevegg er syrefaste staver - som atypiske mykobakterier er - vanskelige å ødelegge. I samarbeid med flere europeiske laboratorier er tre ulike metoder testet ut, og man har endt opp med en protokoll der de atypiske mykobakteriene lyseres med hjelp av silicakuler og ultralydbad - før de kan identifiseres med MALDI-TOF. Protokollen er nå validert og skal innføres både på Rikshospitalet og Ullevål.
Atypiske mykobakterier kalles også non-tuberkuløse mykobakterier (NTM). De er beslektet med Mycobacterium tuberculosis, som forårsaker tuberkulose. De fins i jord og vann og er sjelden årsak til sykdom blant ellers friske mennesker. De atypiske mykobakteriene kan gi infeksjon ved svekket immunitet. For eksempel kan personer med cystisk fibrose eller hiv/aids - og barn med umodent immunsystem - bli ganske syke. Man smitter normalt ikke andre, men kan blant annet få lymfadenitt, hudinfeksjoner eller lungeinfeksjoner. Den vanligste atypiske mykobakteriene som gir sykdom hos mennesker er Mycobacterium avium-komplekset.
Bruk av MALDI-TOF til dette formålet bidrar til å bedre differensieringen mellom de ulike artene av NTM. Metoden er som nevnt også raskere enn 16S-sekvensering, noe man setter pris på i en ellers langsom diagnostikk. Mykobakteriediagnostikk er nemlig ikke av det raske slaget, da bakteriene vokser svært sakte. Identifisering av NTM gjøres på oppveksten fra dyrkningen, og kan i verste fall kan ta ukesvis.
Turning the Tide of Antimicrobial Resistance (TTA)
- Jeg elsker faget og akkurat som mikrobene har jeg en tendens til å blande meg i alt, sier Noer.
Når man blander seg i alt, dukker det ofte opp muligheter for å gjøre enda mer. Noer har vært interessert og har ofte sagt ja. Denne holdningen har blant annet ført til at hun har vært involvert i forskningsnettverket «Turning the Tide of Antimicrobial Resistance» (TTA). Fokuset i TTA er forskning, utdanning, samarbeid og kommunikasjon. Formålet er å få til en mer enhetlig tilnærming til utvikling av diagnostikk og medikamenter, samt å legge til rette for samarbeid og ideutveksling. Medlemmene kommer fra mikrobiologiske avdelinger på blant annet OUS, Sykehuset i Vestfold, Akershus universitetssykehus, Vestre Viken og Folkehelseinstituttet (FHI).
- Gjennom TTA fikk jeg muligheten til å bidra som en av tre koordinatorer. Vi var involvert i populærvitenskapelige arrangementer på Forskningstorget, Litteraturhuset og Teknisk museum. I tillegg ble det arbeid med nasjonale og internasjonale konferanser for fagmiljøet, forteller Noer.
I nettverket arbeides det kontinuerlig for å skaffe finansiering til nye prosjekter. For eksempel har de fått midler til å utvikle en forskningsbiobank. Den skal også Noer jobbe med.
- Der skal vi samle prøvematerialer til forskning på mikrobiota, for å få bedre forståelse av sammenhengen mellom sammensetning og påvirkning av mikrobiota og forekomst og spredning av antimikrobiell resistens, sier hun.
Et ønske om å lære mer
Etter bioingeniørutdanningen jobbet Noer flere år i rutinediagnostikken ved Avdeling for mikrobiologi, OUS. Underveis fant hun ut at hun ville lære mer, og valgte etter hvert å ta en mastergrad med fordypning i mikrobiologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Masteroppgaven som omhandlet optimalisering av dyrkning av Mycobacterium tuberculosis gjorde hun ved avdelingen.
- På grunn av muligheten for videre studier er innholdet litt hemmelig akkurat nå, men den handler om å tilsette ulike supplementer til mediet slik at bakteriene - Mycobacterium tuberculosis-komplekset - kan vokse raskere eller vekkes fra en sovende tilstand, forklarer Noer.
Masterstudiene vekket interessen for forskning, og i stillingen ved Universitetet i Oslo har Noer også rom for å være med på forskningsprosjekter. Hun håper det blir mer av dette fremover, og utelukker ikke videre studier.
- Jeg vil kanskje ta doktorgrad en dag, men ikke bare for å ha en doktorgrad. Det må dukke opp noe jeg virkelig har lyst til å forske på. Så for øyeblikket avventer jeg litt.
Ta sjansen!
Noer er opptatt av å formidle at det nytter å spørre leder om muligheter. Både for å kombinere utdanning og arbeid og for å få nye oppgaver. Man har mange muligheter som bioingeniør, hvis man tør å ta initiativ og være nysgjerrig.
- Vis interesse og kom med forslag til prosjekter, i stedet for å vente på at en lege eller leder skal komme og spørre om du vil være med. Bioingeniører vet ofte best hva som foregår inne på lab, så les deg opp og tro at du duger, oppfordrer hun.
Bioingeniøridentiteten har Noer fortsatt med seg i hverdagen. Hun mener tittelen er et kvalitetsstempel på at man kan jobbe systematisk og nøyaktig - og at man er bevisst på faktorer som er av betydning for resultatet.
- Men for meg har det også vært viktig å fylle på med spennende kunnskap utover det tekniske. Bioingeniør er i dag en del av yrkesidentiteten min, men ikke hele, konkluderer Noer.
