Studieprogram satt på pause

- Studieprogrammet er ikke bærekraftig, slik det er nå, forteller avdelingsleder for bioingeniørfag og biomedisin og studieprogramansvarlig, Ranjan Chrisanthar.

Da studiet startet opp i 2022 fikk OsloMet inn 14 søknader, men bare fem av søkerne viste seg å være kvalifisert. Året etter søkte ti personer om opptak, men ingen av disse kvalifiserte til opptak på den kompletterende utdanninga, og ble i stedet tatt opp i ordinært bachelorprogram i bioingeniørfag.

I fjor startet fem studenter på utdanninga. De var de eneste kvalifiserte i søknadsbunken på 23.

Krevende å skreddersy

Utdanninga som er for bioingeniører med laboratoriemedisinsk utdanning fra land utenfor EU eller EØS, er ett av flere tiltak som kan kvalifisere til norsk autorisasjon som bioingeniør. Målet er at de med utenlandsk laboratoriemedisinsk utdannelse raskere skal kunne få relevant arbeid i Norge, og dermed bidra til at det blir flere autoriserte bioingeniører.

Studieprogrammet, som fra før er ressurskrevende, har vist seg å måtte tilby omfattende individuell tilpasning for hver enkelt student.

- Svært ulik faglig bakgrunn hos studentene har gjort dette uforholdsmessig krevende, forteller studieprogramansvarlig Chrisanthar.

Da går det med ekstra mye ressurser, og det er ikke bærekraftig.

- Modellen gagner ikke samfunnet slik vi hadde håpet, for vi øker ikke antallet autoriserte bioingeniører i stor grad gjennom tiltaket, forteller studieprogramlederen.

I tillegg mangler flere studenter grunnleggende kvalifikasjoner, spesielt innenfor medisinsk biokjemi og molekylærdiagnostikk. Og tilbakemelding fra underviserne viser at opptakskravet om å kunne norsk på B2-nivå, likevel ikke er tilstrekkelig.

Avgjørelse i november

Innen november skal Chrisanthar vurdere hva som skal skje videre med studieprogrammet, og da ønsker han å ha tett kontakt med Helsedirektoratet.

Slik han ser det, har de to alternativer.

- Studentene kan tas opp i ordinær bachelor, eller vi kan sette opp studieprogrammet annethvert år, sier Chrisanthar.

Hvis søkerne til den kompletterende bioingeniørutdanninga heller tilbys studieplass i vanlig bioingeniørbachelor, kan de søke om fritak for fag som overlapper det de allerede kan. I tillegg kan det legges til rette for dem som har vanskeligheter med språket, gjennom språkkurs og egne kollokvier.

Tilbakemeldingene om ressursbruken og vanskelighetene til studentene gjør at avdelingslederen heller mot det første alternativet.

- Men vi har ikke landet dette ennå, sier Chrisanthar.