Av GRETE HANSEN, journalist
I et rødmalt, trivelig trehus, et steinkast fra Bærum sykehus, har 15-20 bioingeniører benket seg for å høre om og diskutere etikk. Akkurat nå er det Gry Andersen, leder for BFIs yrkesetiske råd, som på storskjerm foredrar om «etikk for bioingeniører». Tidligere på dagen har deltakerne hørt om «kollegastøtte i hverdagen». Senere skal sykehuspresten snakke om «etiske problemstillinger og pasientperspektivet».
Men nå er det tid for brettspill! Gry Andersen gir fra kontoret sitt i Tromsø noen innledende forklaringer på hva NITOs etikkspill kan brukes til, så tar BFI-rådgiver Margrete Tennfjord over. Hun er sekretær for BFIs yrkesetiske råd og hun skal være los og rådgiver gjennom spillet. Det har hun vært tidligere også, men hittil har spillet stort sett vært brukt internt i NITO – og i etikkundervisningen på noen av bioingeniørutdanningene.
- Tilbakemeldingene fra kollegaer i NITO, studenter og lærere har vært veldig gode. Nå er jeg spent på hvordan det blir tatt imot av bioingeniørene her i Bærum, for dette er første gang det spilles på sykehus, sier hun.
Kort med helsedilemmaer
Anledningen er fagdager for bioingeniørene ved Avdeling for medisinsk biokjemi på Bærum sykehus. Halvparten av bioingeniørene deltar i dag – resten får sin fagdag uka etter.
- Det er de ansatte som selv ønsket seg etikk som tema i år, forteller Anita Thornquist, seksjonsleder ved Medisinsk biokjemi.
Spillet er laget av NITO for «alle» ingeniører, men BFI har sørget for at en del av kortene har fått helsedilemmaer.
- Det finnes en generell kortstokk med oppgaver knyttet til arbeidslivstema - og en som er mer innrettet på utfordringer i helsesektoren. Det er den siste vi i BFI bruker mest, sier Tennfjord.
Hun forteller at bakgrunnen for spillet var et ønske om å øke den etiske bevisstheten blant NITOs medlemmer, at etikk skal bli mer allment - og ikke bare for spesielt interesserte. NITOs etikkomite og BFIs yrkesetiske råd gikk derfor sammen om å utvikle spillet.
Tankevekkere
Nå ber Tennfjord spilldeltakerne gjøre seg klar for første post. Det er situasjoner der de skal velge mellom to alternativer.
Første situasjon er enten «Jeg sier ifra når noen blir baksnakket» eller «Jeg tier stille, men bidrar ikke».
- Jeg skjønner jo hva vi bør svare, men jeg er redd jeg ville valgt eller-varianten, sier Pernille Hermansen Wannemacher, en ung spilldeltaker som Bioingeniøren har havnet ved siden av. Hun er 25 år og har jobbet på Bærum sykehus et halvt år, forteller hun. Rundt bordet sitter det fire bioingeniører til – og de nikker, riktig nok litt nølende. De er enige i at det er enklere å tie stille enn å si ifra.
- Det er veldig bra at de er ærlige! Vi har fått noen tilbakemeldinger fra folk som har fått seg en tankevekker når de diskuterer disse spørsmålene, kommenterer Tennfjord.
Etisk forsvarlig, men ulovlig?
Lenger ut i spillet skal de utforske «det etiske landskapet». Fire kort skal plasseres i riktig kategori. Valgene de har er 1. «Ulovlig og kritikkverdig», 2. «Ulovlig, men etisk forsvarlig,», 3. «Lovlig og etisk forsvarlig og 4. «Lovlig, men kritikkverdig».
Utro på julebord havner uten særlig betenkning i kategori 4, de er mer usikre på om det er lov å ta imot en flaske vin som gave etter å ha holdt foredrag. Tennfjord kommer forbi og foreslår at det må være både lovlig og etisk forsvarlig.
- Jeg tror faktisk ikke det er lov her på Bærum sykehus, kommenterer en av spillerne.
Å kjøre en skadet kollega til legevakta i en fart som er langt over 80, er i hvert fall ulovlig. Det er alle på gruppa enige om. Men det er likevel etisk forsvarlig, konkluderer de.
Hva betyr integritet, egentlig?
Tennfjord har tatt med seg en bunke etikkhefter. Hun ber deltakerne bla i dem, lese – og diskutere hva faglig integritet er.
Ja, hva betyr integritet EGENTLIG? Alle har en idé, men for sikkerhets skyld googler de. Faglig selvstendighet, mener en. I forlengelsen av det kommer Wannemachers gruppe raskt inn på synlighet. De lurer på om det å være usynlig (som de mener egen yrkesgruppe er) kan gå ut over integriteten.
Tennfjord lytter og nikker. Stiller små oppfølgingsspørsmål og gir råd om å ta en titt her og der i både NITOs og BFIs etiske retningslinjer. Til Bioingeniøren forklarer hun at det er et delmål å gjøre deltakerne mer kjent med NITO, BFI og etikkarbeidet de driver med.
Ingen entydige svar
Post 6 i spillet er en etisk balansevekt. Nå skal det reflekteres rundt etiske dilemmaer – det vil si velge mellom alternativer som begge (alle) kan være ubehagelige.
Hva hvis man for eksempel oppdager at en kollega gjentatte ganger forsyner seg av buffeten i kantina uten å vaske hendene først, skal man si ifra til vedkommende eller ikke? Å si ifra betyr et stort ubehag både for en selv og kollegaen – men å ikke si ifra kan i verste fall føre til at mange blir syke. Men sjansen for det er kanskje ikke så veldig stor?
- Så hva gjør du, spør Tennfjord – og henvender seg til Wannemacher.
- Nei, det vet jeg sannelig ikke, svarer hun. Og det er nettopp dette som preger de etiske dilemmaene – de har ikke et entydige svar, man må diskutere og resonnere.
Men hva om en kollega gjentatte ganger lukter alkohol på jobb? Si ifra - eller ikke? Nå har Wannemacher et svar.
- I en slik situasjon ville jeg gått til lederen min. Og så ville jeg vært anonym overfor den det gjaldt.
Thornquist nikker. Hun er enig i at dette er så alvorlig at hun som leder bør involveres.
Ikke bare myke verdier
Navigasjonshjulet står nå for tur. Det skal hjelpe deltakerne til å ta hensyn til flere aspekter når de vurderer en problemstilling. Ikke bare myke verdier som etikk og moral, men også for eksempel økonomi og juss.
- Dette er vanskelig, slår Wannemacher fast. Hun forteller om en situasjon som hun selv har opplevd. Pasienten var døende og Wannemacher skjønte at hun ville få problemer med å få tatt prøven. Da hun sa ifra til sykepleieren fikk hun vite at det var unødvendig – de hadde bare glemt å seponere. Og dette handler om økonomi, i tillegg til å være en etisk problemstilling, mener hun. Det tas nemlig mange unødvendige prøver og det koster penger.
Skal spille på vakt
Så er det slutt. I halvannen time har «bæringene» fått utfolde seg med navigasjonshjul, balansevekt og dilemmaer. Nå er det tid for kaffepause før neste post på programmet – og spillet rulles sammen.
- Dette var veldig variert – og spennende, sier Wannemacher.
- Det er lærerikt å høre andres meninger – og det er et poeng å ikke være redd for å lytte og skifte mening selv, mener hun.
Spillet som de nå får til odel og eie kommer til å bli brukt i ledige stunder på vakt, tror hun.
Hun forteller at hun likte etikkundervisningen på bioingeniørutdanningen også. I Bergen, der hun gikk, hadde de etikk første og tredje studieår. Det mest lærerike var den tverrfaglige tilnærmingen.
- Det kunne vært fint å få til det på sykehuset også – å jobbe tverrfaglig med etiske problemstillinger, mener Wannemacher.
En fin og engasjert gjeng
Også Tennfjord er tilfreds, selv om hun kunne tenkt seg litt bedre tid. To timer er det hun vanligvis beregner på ett spill. Og hun ble faktisk litt rørt, forteller hun, for hun opplevde at deltakerne gikk inn i spillet med både glød og åpenhet.
- Det var dessuten artig at bordene ikke kom fram til samme konklusjon hver gang. Det gjorde at vi kunne fortsette diskusjonene i plenum. Dette var virkelig en fin og engasjert gjeng!
De som er planlegger en fagdag eller lignende om etikk, kan ta kontakt med NITOs etikkomite eller BFIs yrkesetiske råd, sier Tennfjord. Spillet er fremdeles under utprøving og det må opplæring til for å kunne lede en spilløkt.
- Vi har begrenset kapasitet til å reise rundt om i landet og spille, men det går an å spørre oss, så ser vi hva vi får til, avslutter hun.
