Av GRETE HANSEN, journalist
For tre år siden dukket lederen for stiftelsen «Helt med» opp i Bodø. Han ville informere bedrifter i nordlandsbyen om mulighetene for å gi unge psykisk utviklingshemmede jobb. Også Nordlandssykehuset ble invitert, og Tove Hvassing var en av to fra sykehuset som møtte opp. Den andre var en leder ved «driftsservice».
- Og dermed var vi gang!
Å gi unge psykisk utviklingshemmede en passende jobb var en idé som appellerte til begge lederne. De tenkte at for en stor arbeidsplass som Nordlandssykehuset, burde det være fullt mulig. Etter informasjonsmøtet gikk Hvassing direkte til lederen sin, som sa ja uten betenkning.
- Klinikksjefen var også positiv – og dermed var vi i gang!
Hvassing er selv leder ved preanalytisk enhet på Laboratoriemedisinsk avdeling, og det var der hun nå skulle finne passende arbeidsoppgaver for «sin» arbeidssøker. Hun samarbeidet tett med lederen på driftsteknisk avdeling - og de gjennomførte rekrutteringsprosessen sammen. Men de trengte også hjelp utenfra - den fikk de fra «Frem», en arbeids- og inkluderingsbedrift i Bodø – og fra stiftelsen «Helt med».
- De har hjulpet oss med å definere oppgaver, vurdere krav til kvalifikasjoner og lage stillingsutlysning. For selv hadde vi ikke peiling. Ingen av oss hadde erfaring med psykisk utviklingshemmede, sier hun.
Renhold og rydding
Hun forteller at det ikke bare var enkelt å bestemme kriterier, for dette er ei gruppe uten spesielle kvalifikasjoner, uten CV og med lite utdanning - mange har ikke fullført videregående skole. Arbeidsoppgavene kom likevel på plass. For laben ble det mye rydding og renhold – for driftsavdelingen kantinearbeid. Så da var det bare å utforme en stillingsutlysning. Men hva skulle den inneholde og hvor skulle de annonsere?
- Det gikk opp for oss at unge utviklingshemmede neppe leser annonser på finn.no - eller i Bioingeniøren. Heldigvis hadde kontaktpersonene våre i «Frem» oversikt over hvem i Bodø disse jobbene kunne være aktuelle for. De oppsøkte dem fysisk og ga dem utlysningen i hånda.
Annerledes intervjuer
For Hvassing var det viktig at den som skulle ansettes kunne lese og skrive norsk og likte orden og system. Hun satte også krav til personlig hygiene.
Så fulgte en periode med intervjuer. De ble helt annerledes enn de intervjuene hun tidligere hadde gjennomført.
- Vi møtte unge mennesker som fortalte om en hverdag med svært få tilbud. De er for friske og velfungerende til å jobbe på et dagsenter, og for dårlig fungerende for det ordinære arbeidslivet. De faller mellom to stoler.
Hvassing forteller at hun har egne barn på omtrent samme alder som arbeidssøkerne, og hun tenkte med gru på hvordan livet deres hadde vært hvis de måtte sitte alene i en liten leilighet det meste av dagen, uten at noen hadde bruk for dem.
- Samtalene satte i gang mange følelser hos oss som intervjuet dem, forteller hun.
Fire måneders prøveperiode
Etter to runder med intervjuer bestemte Hvassing at Benedikte Hansen (23) var den riktige for labjobben. I intervjuet fortalte nemlig Benedikte at hun liker orden – og at hun er god til å rydde.
Høsten 2022 startet hun, i 30 prosent stilling (tre korte dager i uka). Hun beholdt hele trygden sin, i tillegg får hun 20 prosent ordinær lønn av sykehuset.
- Vi brukte litt tid på å bli kjent – og til å finne Benediktes plass på laboratoriet. «Helt med» betalte de 20 prosentene i en prøveperiode på nesten tre måneder. Og det var diverse ting hun trengte opplæring i – for eksempel det å møte opp til avtalt tid – og å gi beskjed hvis det ikke går. Det var også viktig at hun skjønte hva taushetsplikten går ut på. Det gikk bra!
Folk er blitt snillere
I dag har Benedikte ymse oppgaver. Hun holder orden på spiserommet, tar seg av avfallshåndtering, kaster gamle prøver, betjener glassvaskemaskinen og fikser frukt, vafler og kaffe til møter.
- Jeg oppdaget dessuten at hun har datakunnskaper. Hun har derfor fått i oppgave å bestille en del forbruksartikler, sier Hvassing.
Hun forteller at Benedikte har en positiv innvirkning på arbeidsmiljøet. Hun tror at folk rett og slett er blitt snillere. For dette er ikke arbeidsoppgaver de fleste jubler over å gjøre.
- Der vi før irriterte oss over at ikke alle deltok i fellesoppgavene, er vi nå takknemlige for at de blir gjort. Benedikte farer rundt her som en blid ånd. Rydder og holder orden. Vi merker det veldig godt når hun ikke er her. Vi er fornøyde med arbeidet hun gjør, og vi er blitt veldig glad i henne.
En oppfordring til laboratoriene
Benedikte selv er også fornøyd. Hun forteller at dette er hennes første jobb.
- Jeg hadde aldri vært på en lab før, men jeg liker meg godt. Kollegene er veldig hyggelige. Den morsomste oppgaven er å vaske utstyr – i vaskemaskinen – og å kaste prøver manuelt, sier hun.
- Men jeg har lyst til å jobbe mer – helst hver dag – og jeg kunne tenkt meg enda flere oppgaver.
Hun har en oppfordring til andre sykehuslaboratorier:
- Det er mange psykisk utviklingshemmede som ønsker seg jobb, så vurder om det kan fungere også på ditt laboratorium. Det kan bli veldig bra både for laben og for den som får jobb!
Rett kompetanse på rett nivå
Det er Hvassing enig i. Hun synes alle større arbeidsplasser bør vurdere å ta inn unge utviklingshemmede i arbeidsstokken. I Bodø har det skjedd mye de siste par årene. Flere bedrifter, blant andre Bodø Glimt, har gjort slike ansettelser. Hun vet at også laboratoriet ved sykehuset i Ålesund har ansatt et ungt menneske med utviklingshemming – og hun håper at flere kommer etter.
For det handler om rett kompetanse på rett nivå, mener hun. Det er nemlig ingen mening i at bioingeniører og helsesekretærer skal gjøre arbeidsoppgaver som glatt kan utføres av andre, spesielt nå som det mangler laboratoriepersonell over hele landet.
- Og så er det ikke bra for noen å være uten arbeid et helt liv. Norge har ikke råd til at god arbeidskraft blir gående og slenge. Vi må ta i bruk de hendene vi har, sier Hvassing – og tilføyer:
- Jeg tror vi klarer å oppfylle Benediktes ønske om mer jobb. 50-60 prosent er sannsynligvis oppnåelig allerede fra høsten av.
