Markant økning av antibiotikaresistens i fjor

Illustrasjon: iStock

Aktuelt

Markant økning av antibiotikaresistens i fjor

Mer testing, økende reiseaktivitet og behandling av pasienter fra Ukraina regnes som sannsynlige årsaker til utviklingen.

Publisert

Endret

Av HEIDI STRAND, journalist

Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) rapporterer om 152 tilfeller av karbapenemaseproduserende Gram-negative bakterier i 2022. Dette er en økning på over 153 prosent sammenliknet med 2021. Trolig skyldes økningen importsmitte ved mottak av pasienter fra Ukraina, samt at folk reiser mer etter at covid-19-pandemiens reiserestriksjoner ble opphevet. K-res er bekymret for videre smittespredning innad i Norge.

Vankomycinresistente enterokokker (VRE) økte med 118 prosent fra året før, med totalt 74 rapporterte tilfeller i 2022. De fleste var sporadiske isolater og mindre klynger i Helse Vest og Helse Sør-Øst. Fire av de registrerte VRE fra 2022 var også linezolidresistente (LRE).

38 tilfeller av LRE ble rapportert i 2022, hvorav de fleste (28) var fra infeksjoner. Dette er fremdeles lavt, selv med en økning på 138 prosent fra 2021. Mer rutinemessig testing av enterokokkisolater er trolig grunnen til økningen. Behandling med linezolid regnes som siste utvei i behandling mot resistente enterokokker.

Nasjonal overvåkning, screening og målrettet smittevern er nødvendig for å begrense smittespredning av disse patogenene i norske helseinstitusjoner, poengterer K-res i sin 2022-rapport.

VRE, LRE, karbapenemaseproduserende Gram-negative bakterier og overførbar kolistinresistens hos Gram-negative bakterier er meldingspliktige i MSIS (Meldingssystem for smittsomme sykdommer). Universitetssykehuset i Nord-Norge ved K-res har nasjonal referansefunksjon for infeksjoner eller bærertilstand av disse.

Kilde: Forekomst og molekylære genetiske analyser av bakterier med spesielle resistensmønstre i Norge 2022 – rapport fra nasjonalt referanselaboratorium

Stikkord:

Antibiotikaresistens