Av FRØY LODE WIIG, frilansjournalist
I november ga styret i Helse Sør-Øst marsjordre for betydelige innstramninger. Blant tiltakene: Helseforetakene skal prioritere bort å oppgradere og fornye medisinskteknisk utstyr.
– Vi har fått beskjed om at vi de kommende årene kun vil få midler til å erstatte utstyr som står i fare for å gå ut av drift. Slik det ser ut nå får vi ingen investeringsmidler til nytt utstyr i 2023, sier bioingeniør Hanne Akselsen, leder for fag og kvalitet ved Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo universitetssykehus (OUS).
Hun påpeker at laboratoriene dermed mister muligheten til å gjøre en kontrollert og planlagt utskifting av utstyr som er i ferd med å gå ut på dato. I stedet for å kunne kjøre inn nytt utstyr parallelt med at gammelt utstyr fases ut, må laboratoriene nå vente til det gamle utstyret bokstavelig talt står i fare for å bryte sammen.
Gammelt utstyr gir dårligere kvalitet
Kvalitetslederen mener stopp i investering i nytt utstyr rammer kvaliteten på tjenestene.
– Ved OUS er både mikrobiologi og patologi fagområder hvor mye av arbeidet fremdeles gjøres manuelt. Det oppleves frustrerende, fordi vi vet det fins tilgjengelig utstyr som ville kunne lette belastningen på våre ansatte og gi bedre kvalitet for pasientene, fremholder Akselsen.
Hun viser også til den hurtige teknologiske utviklingen innen medisinsk genetikk.
– For å holde følge burde vi egentlig bytte instrumenter hvert tredje til femte år. Det kan vi ikke gjøre nå, sier kvalitetslederen.
I desember 2021 offentliggjorde Riksrevisjonen en rapport om helseforetakenes investeringer i bygg og medisinskteknisk utstyr. Konklusjonen var at investeringene ikke har vært «tilstrekkelige til å sikre en god nok tilstand på bygg og medisinskteknisk utstyr».
Rapporten viste at i et flertall av norske helseforetak har gjennomsnittsalderen på det medisinsktekniske utstyret gått opp fra 2015 til 2020, stikk i strid med anbefalingene.
Riksrevisjonen advarer om at gammelt utstyr «svekker forutsetningene for å støtte opp om helseforetakenes mål om et likeverdig og forsvarlig tjenestetilbud og god ressursbruk».
Nå kutter helseforetakene ytterligere i investeringer i utstyr.
Noen får nytt, andre får ingenting
I 2027 skal store deler av deler av Klinikk for laboratoriemedisin (KLM) ved OUS flytte inn i nye lokaler i Livsvitenskapsbygget. For de nye laboratoriene fins et eget utstyrsbudsjett. Det er også satt av penger til nye automasjonslinjer for medisinsk biokjemi ved Ullevål, Radium- og Rikshospitalet.
Men avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin og avdeling for patologi skal ikke flytte. De blir værende i sine nåværende lokaler, med eksisterende utstyr.
– Disse to avdelingene får ingenting. Kanskje vil det være slik i fem - ti år fremover. Jeg er redd alle pengene vil gå inn i det store sluket til nye sykehus, sier Akselsen.
Selv om varsellampene blinker ved OUS, er det fortsatt hvilepuls ved andre laboratorier. Nestleder i Bioingeniørfaglig institutt (BFI), Kjetil Jenset, oppfatter ikke at stopp i utstyrsinvesteringer er et stort tema blant landets laboratorieledere - foreløpig.
– Situasjonen er ulik fra sted til sted. Jeg har full forståelse for at laboratorier som nå skal inn i en innkjøpsfase er bekymret. For vår del var vi heldige, og gjorde en del større innkjøp før og under pandemien, sier Jenset.
Han arbeider ved avdeling for blodbank og medisinsk biokjemi ved Sykehuset Innlandet (SI) Lillehammer.
Bransjeorganisasjonen slår alarm
Andre har for lengst trykket på alarmknappen. Melanor, bransjeorganisasjonen for medtek og lab, frykter store konsekvenser for helsetjenesten og bransjen.
– Forutsetningen for trygg pasientbehandling med høy kvalitet ligger i at helsetjenesten har tilgang til nødvendige utstyr og verktøy, og at utstyret har en sikker og stabil drift. Uten økte investeringer i medisinsk-teknisk utstyr eksponerer helsetjenesten seg for en vesentlig risiko, mener Atle Hunstad, administrerende direktør i Melanor.
Han forteller at økte priser på råvarer og energi, samt dyrere logistikk, rammer utstyrsleverandørene hardt. Kontraktene som er inngått med helseforetakene åpner ikke for prisøkninger, og slik situasjonen er nå leverer flere leverandører utstyr med tap.
– I verste fall innebærer det at leverandører kan gå konkurs, trekke produkter eller trekke seg helt ut av det norske markedet, advarer Hunstad.
Bransjeorganisasjonen vil ha øremerkede midler til investeringer i medisinskteknisk utstyr inn på statsbudsjettet. Melanor etterlyser også tiltak fra Sykehusinnkjøp og de regionale helseforetakene slik at eksisterende og fremtidige kontrakter med leverandører tar høyde for prisreguleringer.
Kontraktene regulerer pris
Harald I. Johnsen er direktør for Divisjon nasjonale tjenester i Sykehusinnkjøp. Divisjonen har blant annet ansvar for nasjonale anskaffelser av medisinskteknisk utstyr og laboratorieutstyr. Johnsen minner om at prisene allerede blir regulert i kontraktene som inngås.
– Alle nasjonale rammeavtaler har mekanismer som stort sett innebærer årlig prisregulering basert på gitte indekser, herunder konsumprisindeksen, forklarer han.
Imidlertid påpeker divisjonsdirektøren at bildet er mer variert når det gjelder regionale og lokale avtaler. Her har noen avtaler indeksregulering, andre har bare valutaregulering, mens atter andre både har valutaregulering og indeksregulering. Det er også avtaler som er inngått på fastpris.
– Vi forutsetter at alle leverandører er kjent med hvilke kontraktsvilkår som ligger til grunn i avtalene, understreker Johnsen.
Han viser til at det de siste to årene er blitt gjennomført flere ekstraordinære prisreguleringer i samråd med de fire regionale helseforetakene, som eier Sykehusinnkjøp.
– Det har vi gjort for å sikre leveranser av kritiske produkter der man ser at markedet har vært påvirket av verdenssituasjonen, sier divisjonsdirektøren i Sykehusinnkjøp.
