Av FRØY LODE WIIG, frilansjournalist
Årlig brennes mer enn 20 000 tonn plast fra norske sykehus, viser en ny rapport. Det tilsvarer 100 fotballbaner dekket av et meterhøyt lag med plast. Nesten halvparten kunne ha blitt gjenvunnet dersom den var riktig sortert.
– Sykehusene må bruke mindre plast, og kildesortere bedre, fastslår Linda Karen Eide.
Hun er miljørådgiver i Helse Bergen, og leder et nasjonalt prosjekt for å kutte plastforbruket i norske sykehus. Prosjektet skal også bidra til at mer plastavfall går til gjenvinning, og at sykehusene erstatter produkter og emballasje som inneholder plast med mer miljøvennlige alternativer.
Laboratoriene er storforbrukere av plast og engangsutstyr. Blant annet derfor er Laboratorieklinikken ved Haukeland universitetssjukehus «testarena» i prosjektet.
– Vi ser at vi genererer enormt mye plastavfall. Det er mye engangsutstyr og emballasje, forteller Ida Linde, bioingeniør og hovedverneombud på Laboratorieklinikken.
Men, understreker Linde, det må være enkelt å ta gode plast-valg. I en travel hverdag kan ikke bioingeniørene bruke mye tid på å vurdere hvilket avfall som skal hvor, ei heller frakte plast til bortgjemte kroker av laboratoriet. I tillegg må det se pent og ryddig ut.
– Derfor må vi ha gode og enkle løsninger for kildesortering. Vi må merke godt, og gi tydelig informasjon, påpeker hun.
Kartla kildesortering
Første steg i prosjektet var å kartlegge dagens situasjon, nasjonalt og lokalt. Den nasjonale kartleggingen viste blant annet at de aller fleste helseforetak sorterer myk fra hard plast. En stor andel av mykplasten går til materialgjenvinning, mens det aller meste av hardplasten går til forbrenning.
På Laboratorieklinikken på Haukeland gikk miljørådgiver Eide håndfast til verks. Laboratoriene fikk i oppdrag å ta vare på alt plastavfall i én uke, sortert til gjenvinning eller forbrenning. Så kom Eide på besøk. Hun gikk gjennom avfallet og ga råd og tips om hvordan sortere bedre.
– Jevnt over kan vi gjenvinne mye mer plast enn vi gjør i dag. Jo mer plast som går til gjenvinning, jo bedre for miljøet – og for sykehusenes økonomi, sier hun.
Eide minner om at plast som brennes gir nesten dobbelt så mye CO2-utslipp sammenlignet med plast som blir gjenvunnet. Dyrere er det også. I januar i år økte forbrenningsavgiften på restavfall markant. Det betyr at sykehusene kan spare penger – og CO2-utslipp – hvis mindre avfall går til forbrenning. I tillegg kommer nye miljøkrav fra myndighetene. Fra 1. januar 2025 skal minst femti prosent av plastavfall til materialgjenvinning.
Plast er ikke bare plast
Når det er så mange gode grunner, hvorfor blir ikke plast gjenvunnet i større grad?
– Plast er ikke bare plast. Plast kan være tusen forskjellige ting. Plastavfallet fra laboratoriet for mikrobiologi er ikke nødvendigvis likt plastavfallet fra patologi. Det kan være vanskelig å vite hva som kan gjenvinnes, og hva som må brennes, forklarer Linde.
Den viktigste forskjellen er om plasten er myk eller hard. Tommelfingerregelen er at myk plast (plastposer, folie, bobleplast) kan strekkes, mens hard plast (kanner, flasker, beger og brett) ikke lar seg strekke. Førstnevnte materialgjenvinnes i stor grad, sistnevnte brennes. Én utfordring er når myk og hard plast blandes; da går alt til forbrenning.
Plast kan være tusen forskjellige ting. Det kan være vanskelig å vite hva som kan gjenvinnes, og hva som må brennes.
– I dag går mye av plasten tapt fordi produktene er satt sammen av ulike typer plast eller i kombinasjon med andre typer materialer, som det ikke er lett å skille. Da må vi jobbe med leverandørene slik at vi får færre blandingsprodukter, sier Eide.
Opplæring er viktig
Det handler også om kunnskap og bevissthet hos ansatte. Derfor er informasjon og opplæring en vesentlig del av prosjektet. På Laboratorieklinikken er det hengt opp plakater som viser hvordan plastavfall skal sorteres, og kildesortering har vært tema på personalmøter.
– Engasjementet blant de ansatte har vært stort. Alle ønsker å bidra til å vi bruker mindre og gjenvinner mer, forteller Linde.
Støtte fra klinikkledelsen har vært viktig. Både verneombud og miljøkoordinator har fått klarsignal fra ledelsen til å engasjere seg i plastprosjektet. Håpet er at arbeidet som gjøres på Haukeland kan bli førende for hvordan laboratorier over hele landet kildesorterer. Men, understreker Eide og Linde, det er ingen grunn til å vente.
– Bioingeniører har sortert plast i mange år allerede. Det bør være i alles interesse å sortere riktig. Bare sett i gang, sier Linde.
