Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør
I løpet av en lang karriere i fagpressen har hun arbeidet i flere tidsskrifter, blant annet Fysioterapeuten. Men hun vendte tilbake til Bioingeniøren, først som journalist og senere som ansvarlig redaktør.
Redaktørstillingen hadde hun i over tolv år, fra høsten 2008 til årsskiftet 2020/21. De siste par årene har hun trappet ned mot pensjonstilværelsen med å arbeide 80 prosent som journalist.
Fra bioingeniør til journalist
Hansen er utdannet bioingeniør. Hvordan gikk hun fra å jobbe på laboratoriet til å skrive om de som arbeider der?
Vi må tilbake til midten av 1980-tallet. Hansen ble først med i redaksjonskomiteen til Fysiokjemikeren – som Bioingeniøren da het. Komiteen bestod av skriveglade bioingeniører, som brukte fritiden sin til å lage medlemsblad.
Så fikk hun et halvårig engasjement som redaksjonssekretær for Bioingeniøren. Det ga mersmak. Dermed var veien inn i journalistikken staket ut, uten journalistutdanning, men etter hvert med en rekke kurs på Institutt for journalistikk.
Jevn utvikling
Mye har skjedd i løpet av Hansens fire tiår som journalist og redaktør i helsefaglige tidsskrifter. Norsk fysiokjemikerforbund ble til Norsk bioingeniørforbund, som i sin tur ble til Bioingeniørfaglig institutt i NITO. Bioingeniørfaget har beveget seg fra manuelt arbeid på lab-benken til automasjon og kunstig intelligens. Og to pandemier har satt sitt preg på samfunnet – og laboratoriene.
- Bioingeniøren har i samme tidsrom utviklet seg fra et dugnadsprosjekt til et profesjonelt tidsskrift med tre faste årsverk. Hva er du mest stolt av fra din tid i bladet?
- At vi lyktes med å få Bioingeniøren godkjent som vitenskapelig tidsskrift. Jeg jobbet som journalist da det skjedde, og det var jeg som hadde ansvaret for prosjektet. Jeg husker godt den dagen i mai 2007 da vi fikk godkjenningen. Det har hatt stor betydning både for Bioingeniøren og for profesjonen at medlemsbladet publiserer fagfellevurderte artikler.
- Hva med redaktørperioden din, er det noe du vil trekke frem fra den tiden?
- Jeg synes Bioingeniøren har hatt en jevn utvikling gjennom perioden. Vi har brukt Institutt for journalistikk til profesjonelle evalueringer av bladet, det har løftet journalistikken. Jeg har vært med på å ansette to dyktige vitenskapelige redaktører, som har sørget for fagartikler i hvert eneste nummer. Det er også gjort større endringer i det visuelle uttrykket. De har skjedd i samarbeid med grafisk designer Ketill Berger, som har lagd layouten siden 2012. Ja, og så har jeg vært med på å ansette en dyktig journalist som nå er blitt redaktør.
Neppe en heldigital fremtid
- Du valgte å trappe ned på tampen av karrieren og jobbe et par år som journalist. Hvordan var det å gi seg som redaktør?
- Det føltes rart med det samme, og jeg gjennomgikk nok en liten sorgprosess. Men det var riktig å gjøre det, for jeg ønsket roligere dager og det var fint å få bedre tid til å skrive.
- Prøv å se for deg Bioingeniøren om ti år. Hvordan ser bladets fremtid ut?
- Det er vanskelig å spå. Hadde jeg fått dette spørsmålet for ti år siden, ville jeg kanskje sagt at i 2023 finnes Bioingeniøren kun på nett. Slik gikk det ikke, vi har fortsatt ni papirutgaver i året. Så nå tør jeg ikke spå papirutgavens død innen 2033. Men det blir kanskje færre og fyldigere utgaver? Og så håper jeg at det blir flere vitenskapelige fagartikler og at enda flere bioingeniører velger Bioingeniøren når de skal publisere forskningen sin.
Ikke helt slutt likevel
- 27. september er din siste arbeidsdag. Hva er planene for pensjonisttilværelsen?
- Jeg starter med en toukers interrailtur i Tyskland og Frankrike. Virkelig noe å se fram til! Etter det har jeg ikke så mange andre planer enn å gjøre mer av det jeg allerede gjør; være sammen med familie og venner, gå turer, trene, lese – og synge i kor.
- Og så er det vel egentlig ikke helt slutt på arbeidslivet heller, selv om du blir pensjonist?
- Nei, jeg skal jobbe frilans for Bioingeniøren. Det er jeg glad for. Da får jeg holdt kontakten med bioingeniørmiljøet og med kollegene i redaksjonen.
PS! Bioingeniørens redaksjon består fra 1. oktober av ansvarlig redaktør Svein A. Liljebakk, journalist Heidi Strand og de vitenskapelige redaktørene Kirsti Berg (80%) og Anne Katrine Kvissel (20%).
Heidi Strand (41) er ny journalist i Bioingeniøren
Hun begynte i jobben 1. august, og kom da fra en stilling som forskningsbioingeniør ved Tverrfaglig laboratoriemedisin på Akershus universitetssykehus. Der hadde hun jobbet siden 2014.
Strand har journalistutdanning fra Høgskulen i Volda og bioingeniørutdanning fra Høgskolen i Oslo (nå OsloMet). Hun har også en mastergrad i biomedisin.
Hvis du vil bli bedre kjent med Bioingeniørens nye journalist, kan du finne artikkelen «Logistikkarbeider Strand» fra nr. 4 2023 på bioingenioren.no. Artikkelen handler om arbeidet hennes som forskningsbioingeniør.
Svein A. Liljebakk (45) er fast ansatt som ansvarlig redaktør.
Liljebakk begynte som journalist i Bioingeniøren i 2008, samtidig som Grete Hansen ble ansvarlig redaktør. I januar 2021 ble han konstituert i redaktørstillingen, da Hansen valgte å trappe ned og gå over til å jobbe som journalist. Han ble fast ansatt som ansvarlig redaktør ved årsskiftet 2022/23.
Liljebakk har journalistutdanning fra Høgskulen i Volda og hadde arbeidet som nyhetsjournalist i Avisa Sør-Trøndelag, Adresseavisen og avisa Tidens Krav i Kristiansund før han kom til Bioingeniøren.
Les også
