Av GRETE HANSEN, journalist
- Vi har allerede samlet inn erfaringer fra det første hematologikullet og det viser at studentene stort sett er fornøyde, men det er behov for noen endringer og forbedringer, forteller Elisabeth Ersvær.
Hun er studieprogramansvarlig ved Høgskolen i Innlandet (HINN) og prosjektleder for videreutdanningen i hematologi.
Ersvær forteller at interessen for studiet har vært stor. Det ble tatt opp 20 studenter, men flere søkte. 19 fullførte.
- På dette første kullet sørget vi bevisst for å ta inn en heterogen gruppe. Det var studenter i ulike aldre, fra hele landet og fra både små og store sykehus. Det gjorde vi for å ha et godt grunnlag for evalueringen, sier Ersvær.
Nytt kull i 2023
Hematologiutdanningen er på masternivå og tilsvarer 10 studiepoeng. Ersvær forteller at den ble gjennomført over 12 uker med én fysisk samling og tre halvdags digitale samlinger. Resten var e-læring som ble gjennomført individuelt eller i grupper. Utdanningen er et samarbeid mellom HINN, Høgskulen på Vestlandet (HVL) og universitetssykehusene Haukeland og Stavanger.
- De aller fleste studerte ved siden av full jobb. Det ble for hektisk for flere av studentene, og vi vurderer derfor om vi skal strekke de 10 vekttallene over to semester neste gang, sier Ersvær.
En annen erfaring som Ersvær legger stor vekt på er hvor viktig det er å ha med fagbioingeniører i hematologi, både i planleggingen og gjennomføringen (Olgunn Syvertsen Lid fra Bergen og Lene Mikkelsen fra Stavanger deltok, red. anm.).
- De vet hvor skoen trykker og hva laboratoriene har behov for, sier Ersvær.
Neste kull skal i gang enten våren eller høsten 2023, men det er uvisst hvilken høgskole som skal være ansvarlig for gjennomføringen da. I år var det HVL, men både HINN og HVL har eierrettigheter til utdanningen.
- En mulighet er at vi har hovedansvaret annenhver gang. Det skal uansett fortsatt være et samarbeid, sier Elisabeth Ersvær.
Forsinket oppstart for patologi
Allerede i 2019 fikk bioingeniørutdanningen ved OsloMet et stipend på 750 000 kroner fra BFI til å utvikle to masteremner i patologi, hvert på 10 studiepoeng; makrobeskjæring og molekylærpatologi. De skulle inngå i masteren i biomedisin. Oppstart skulle egentlig vært i fjor høst, men den ble utsatt, dels på grunn av pandemien og dels fordi OsloMet utvikler en ny master innen helse og teknologi der master i biomedisin vil inngå som ett studieforløp. Emnene skal også kunne tas som enkeltemner som for eksempel kan inngå i et spesialistgodkjenningsforløp.
- Det første kullet, som skal ta ti studiepoeng i makrobeskjæring, skal være på plass 9. november, sier studieleder Heidi Andersen, ved bioingeniørutdanningen på OsloMet.
Hun forteller at de to emnene etter planen skal gjennomføres annenhver gang; makrobeskjæring det ene året og molekylærpatologi det neste. Molekylærpatologi skal gjennomføres for første gang enten våren 23 eller 24.
Undervisningskreftene er på plass
Pengene fra BFI er brukt til å lønne en patolog i 20 prosent stilling i fire år. Ulla Randen, patolog ved Ahus, fikk jobben med å utvikle emnene – og det har hun gjort. Hun har imidlertid sluttet og blir erstattet av Ying Chen, patolog hos Fürst medisinsk laboratorium. Andre undervisningskrefter er også på plass, både spesialbioingeniører og patologer.
Andersen forteller at de har satt et øvre tak på 20 studenter.
- Nå er vi spente på hvor mange søkere vi får, og vi gleder oss til å komme i gang. Vi vet jo at det er et behov for denne utdanningen, sier Heidi Andersen.
