Av Frøy Lode Wiig, frilansjournalist
I august 2021 vedtok Stortinget endringer i universitets- og høgskoleloven. Blant lovendringene var et krav om at det skal brukes minst to sensorer ved alle vurderinger hvor karakterskalaen A til F benyttes. Minst én av sensorene skal være uten tilknytning til utdanningen. Endringene skal gjelde fra skoleåret 2022/2023.
I løpet av høsten 2021 var det regjeringsskifte og Stortinget fikk rødgrønt flertall. I midten av januar 2022 meldte Støre-regjeringen at de ønsker å utsette innføring av tosensorordningen på eksamen. Regjeringen vil vente til etter at en ny universitets- og høyskolelov legges frem for nasjonalforsamlingen i 2023.
Ifølge forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) ønsker regjeringen å utsette av to grunner. For det første har mange universiteter og høyskoler uttrykt bekymring for om de vil rekke å få på plass ordningen på en god nok måte.
– I tillegg er regjeringen i gang med en helhetlig gjennomgang av universitets- og høyskoleloven. Det er uheldig å innføre en sensorordning i år for så å gjøre mulige endringer i ny UH-lov etter kort tid, sier statsråd Borten Moe i en pressemelding.
Må behandles av Stortinget
Stortinget må godkjenne regjeringens forslag om å utsette tosensorordningen. Proposisjonen om å utsette vil bli lagt frem for behandling i Stortinget i løpet av våren 2022, skriver Kunnskapsdepartementet.
Kravet om to sensorer ved eksamen ble vedtatt i fjor til tross for store protester fra universitets- og høgskolesektoren. Utdanningsinstitusjonene er særlig misfornøyde med at kravet om bruk av to sensorer ikke ble fulgt av økte bevilgninger. Tosensorordningen vil gi økte kostnader til sensor og administrasjon, men det må utdanningsinstitusjonene dekke innenfor eksisterende budsjett. Flere har vært bekymret for at dette vil legge beslag på ressurser og svekke kvaliteten på utdanningstilbudet.
Håper på finansiering
– Vi er i utgangspunktet positive til lovkrav om to sensorer. Det kan bidra til å kvalitetssikre eksamensresultater, og være bra for både studenter og lærere. Men nå har vi fått et lovkrav uten at økonomien er på plass, sa Elisabeth Ersvær, studieleder for bioingeniørutdanningen ved Høgskolen i Innlandet (HINN), til Bioingeniøren før jul.
Hun er fornøyd med at regjeringen nå vil vente med å kreve to sensorer på eksamen.
– Det er bra å utsette og tenke seg om en gang til. Vi får håpe at myndighetene i neste runde vil se nærmere på finansieringen, og sikre at vi har nok ressurser til å opprettholde kvaliteten i undervisningen, sier Ersvær i dag.
NITO Studentene: Synd med utsettelse
NITO Studentene har lenge ønsket å ha to sensorer på eksamen, og var glade for lovkravet. Flere undersøkelser har vist at ulike sensorer bedømmer eksamen forskjellig, og NITO Studentene ønsker å redusere karakterspennet.
– Vi i NITO Studentene synes det er synd at det skal gå enda lenger tid før studentene får en rettferdig vurdering av sine eksamener. Vi håper at den ekstra tiden brukes på å kvalitetssikre ordningen og på å skaffe riktig finansiering, slik at tosensorordningen kan fungere som tenkt, sier Linn Robin Andersen, lederen i NITO Studentene.
Så langt er det ingen av partiene på rødgrønn side som har signalisert at de ikke vil støtte regjeringens forslag. Det ligger altså an til at regjeringen vil få flertall i Stortinget for å vente med å innføre krav om to sensorer på eksamen. Hva som blir endelig fasit, gjenstår å se når forslaget om utsettelse behandles i løpet av våren.
Les også:
Krav om to sensorer ved alle eksamener – er det så lurt da?
