Av Frøy Lode Wiig, frilansjournalist
- I løpet av tre år på videregående var jeg på én eneste fest, og det var avslutningsfesten. Jeg har som mål å være mye mer sosial som student, smiler Noor Fayad (19).
Det målet har hun allerede nådd. Tre uker ut i studentkarrieren er fadderuken ved OsloMet vel gjennomført. Hun har møtt alle medstudentene sine fysisk. Og ikke en eneste forelesning har vært digital.
- Det er så fint å kunne være på campus, treffe folk og se og høre forelesninger i levende live, sier hun.
Fayad og hennes medstudent Abdoarhman Ben Hamid (20) tilhører koronakullene. For dem ble videregående skole en endeløs rekke Teams-møter, månedsvis med hjemmeskole og minimal fysisk kontakt med skolekamerater. Hamid regner seg likevel som heldig; han begynte på videregående i 2018, og fikk et helt normalt første år før alt stengte ned.
- Jeg rakk å bli godt kjent med de andre i klassen og på trinnet mitt før vi gikk over til digital undervisning. Jeg liker å jobbe selvstendig, så alle de digitale oppgavene fungerte greit for meg, sier han.
Amputert ungdomstid
Fayad, derimot, fikk bare høsten 2019 med vanlig norsk videregående. Hun legger ikke skjul på at det var tøft til tider.
- Familien min består av syv personer, og vi har ikke stor plass. Det var vanskelig å få ro og mulighet til å konsentrere seg hjemme. Og bibliotekene var også stengt, forteller Fayad.
Hun kom til Norge sammen med familien som flyktning fra Syria i 2017. Etter ett år i innføringsklasse, begynte hun på vanlig norsk skole i 10. klasse. Hun bestemte seg tidlig for at hun ville bli bioingeniør, og siktet seg inn på bioingeniørutdanningen ved OsloMet. Studieplassen har hun jobbet hardt for.
- Jeg hadde kun en plan A. Det var bioingeniør i Oslo jeg ville studere. Jeg vil jobbe med biologi og mennesker, og jeg gleder meg til å komme ut i arbeidslivet. Derfor passer en treårig utdanning godt for meg, sier Fayad.
Hamid er født og oppvokst i Oslo. Han har aller mest lyst til å studere medisin, og hadde bioingeniørutdanningen som andrevalg.
- Planen er klar: Jeg skal fullføre bachelorutdanningen som bioingeniør, deretter videre til medisin, sier han.
Månedsvis med hjemmeundervisning medførte at Hamid og Fayad, som begge hadde fordypning i kjemi, fikk langt mindre praktisk laboratoriearbeid enn normalt på videregående.
- Vi fikk ikke gjort så mange forsøk, men jeg håper og tror at vi lærte det vi skulle, og at vi er forberedt til studiene, sier Hamid.
Avlyst eksamen
Myndighetenes beslutning om å avlyse alle eksamener for elever på videregående skole i 2020, 2021 og 2022 har blitt mye omtalt. Det betyr at Fayad, som alle andre i hennes årskull, har gått gjennom hele videregående skole uten å ha tatt en eneste eksamen.
Likevel, Fayad er ikke bekymret for eksamenene som venter henne på universitetet.
- Vi hadde masse skriftlige heldagsprøver og muntlige høringer. Det kan ikke være så ulikt eksamen, mener hun.
Hamid er svært fornøyd med at eksamen ble avlyst. Han minner om at de aller fleste elever får lavere karakterer på eksamen, noe som trekker karaktersnittet ned.
- Jeg er helt sikker på at jeg ville gått ned minst én karakter i norsk og nynorsk, og dermed fått dårligere karaktersnitt enn jeg har nå. Selvfølgelig er det urettferdig for kullene før og etter oss, som må ha eksamen, men dette er jo ikke noe vi har bestemt, påpeker han.
Denne tidlige høstdagen er campus på OsloMet badet i sol og myldrer av studenter. Hamid og Fayad haster videre til forelesning. Akkurat slik det skal være. Førsteklassingene har endelig et normalt studieliv.
- - - - - - - - - - - - -
Årets nye studenter mangler eksamenserfaring
Førsteårsstudenter som kommer rett fra videregående skole har ikke hatt en eneste eksamen på tre år. Høstens eksamener på bioingeniørutdanningen blir en ilddåp.
I 2020, 2021 og 2022 ble alle eksamener for elever i videregående skole avlyst på grunn av koronapandemien. Det betyr at studentene som begynner på bioingeniørutdanningen rett fra studieforberedende program på videregående skole, ikke har tatt en eneste eksamen på tre år. Spørsmålet melder seg: Er de nye studentene studieforberedte?
– Det blir veldig spennende å se. Vi har akkurat begynt semesteret, så det er altfor tidlig å si. Men vi er spent på hvordan det ser ut på andre siden av jul, sier Anette Lie-Jensen, undervisningsleder ved Høgskolen i Østfold.
Kaja Marienborg er universitetslektor ved bioingeniørutdanningen ved OsloMet, og underviser førsteklassingene denne høsten. Hun foreller at en høyst uformell kartlegging tyder på at rundt en tredel av hennes nye studenter aldri har tatt en eksamen på videregående.
Vesensforskjell fra videregående
Fra videregående er elevene vant til lekser som sjekkes, jevnlig innlevering av oppgaver og tett kontakt med faglærer. Overgangen til forelesninger, selvstudium og én eksamen på slutten av et emne kan være stor.
– Eksamen på universitet og høyskole er noe vesentlig annet enn heldagsprøver og muntlige høringer på videregående skole. Det blir viktig for de nye studentene å avklare hvilke krav og forventninger som ligger i det å være student på høyere utdanning, mener Marienborg.
Både OsloMet og Høgskolen i Østfold er godt klar over de nye studentenes manglende eksamenserfaring. Derfor tilbyr de ulike kurs og workshops i studieteknikk, eksamensforberedelser og akademisk skriving. Det er opp til studentene å benytte seg av tilbudene.
– Min sterke anbefaling til nye studenter er å være med på mest mulig av det som organiseres for dem. Å være en aktiv student og benytte seg av tilbudet som fins. Hos oss skal førsteklassingene ha tre eksamener før jul. Klart det kan skape litt eksamensangst, sier Lie-Jensen.
Kunnskapsdepartementet avlyste alle eksamener for elever i videregående skole i 2020, 2021 og 2022. Dermed fikk elevene kun standpunktkarakterer.
Standpunktkarakterene i koronaåret 2020 var rekordhøye. Standpunktkarakterene for elever på studieforberedende økte mest av alle. De høye standpunktkarakterene har holdt seg i 2021 og 2022.
Statistisk sett får elever dårligere karakter på eksamen enn på standpunkt. Elever som ikke har tatt eksamen vil dermed ha høyere snittkarakter enn elever med eksamenskarakterer.
Koronakullene har hatt rekordhøye standpunktkarakterer, i tillegg til avlyste eksamen. Det fører til at koronakullene stiller sterkere i konkurransen om studieplasser ved høyere utdanning enn elevkullene før korona.
(Kilder: Utdanningsdirektoratet, Samordna opptak, KS)
