Av Frøy Lode Wiig, frilansjournalist
– Krigen i Ukraina forverrer en allerede vanskelig tuberkulosesituasjon. Tusenvis av mennesker har behov for daglig behandling. Hva som skjer med dem nå, er vanskelig å vite, sier Erlend Grønningen til NRK. Grønningen er lungelege ved Ullevål sykehus og styremedlem i Leger uten grenser.
Avbrudd i tuberkulosebehandling vekker bekymring av flere årsaker. Først og fremst kan personen med tuberkulose bli alvorlig syk uten medisiner. Før koronapandemien var tuberkulose infeksjonssykdommen som krevde flest liv på verdensbasis. Rundt 1,5 millioner mennesker dør av tuberkulose hvert år. Medisiner er viktig for å bekjempe smitte; tuberkulose er mer smittsomt når den ikke behandles. I tillegg er det viktig at medisiner mot tuberkulose tas regelmessig og i riktige doser. Hvis ikke kan tuberkulosebakterien utvikle resistens.
I 2020 utgjorde multiresistent tuberkulose rundt en firedel av alle nye tilfeller i Ukraina. Frykten er at resistensen vil øke nå som tusenvis av pasienter er drevet på flukt eller har begrenset tilgang på behandling i hjemlandet.
Vil endre tuberkuloseforskrift
Den norske tuberkuloseforskriften slår fast at alle flyktninger som kommer til landet skal undersøkes for tuberkulose innen to uker. Nå som det kommer et stort antall flyktninger fra tuberkuloseutsatte Ukraina, har Helse- og omsorgsdepartementet foreslått en hasteendring av forskriften. Departementet vil endre loven slik at screening skal gjennomføres «så snart som mulig» etter innreise. Høringsfristen for forslaget var 1. april 2022. Forskriftendringen er midlertidig og skal gjelde til 1. oktober 2022.
Laboratoriet ved Nasjonalt ankomstsenter i Råde har økt kapasiteten for å kunne ta imot den økte flyktningstrømmen. Sykehuset i Østfold har hatt en egen enhet ved ankomstsenteret siden 2016. Ved enheten fins tre røntgenlaboratorier og to rom til blodprøvetaking. Blodprøvene analyseres på stedet, og svartiden er 48 timer.
Oppskalerer drift
Bioingeniør Marit Bølviken Mathisen er seksjonsleder for enheten i ankomstsenteret. Hun forteller om økt arbeidsmengde, og roser medarbeidernes innsats for å ivareta oppgaven. De vurderer å ansette flere bioingeniører i midlertidig engasjement.
– Vi har oppskalert driften og utvidet åpningstidene. Nå har vi flere bioingeniører på jobb, og vi har kapasitet til å analysere 625 blodprøver i uka, sier Mathisen.
Bioingeniørene tar blodprøver av alle flyktninger som er mellom seks måneder og 15 år gamle. For personer som er over 15 år består tuberkulosescreening av røntgenundersøkelse. Normalt er røntgenlaboratoriet i drift tre dager i uken, og kan undersøke opptil 85 personer per dag. Nå må røntgenkapasiteten utvides betydelig. Sykehuset i Østfold har gått bredt ut og søker etter radiografer som kan bidra i arbeidet.
Lege Erlend Grønningen understreker i intervju med NRK at det ikke er grunn til å frykte spredning av multiresistent tuberkulose her til lands.
– Norge er godt rustet for å bekjempe sykdommen. Vi har gode systemer på plass for å screene og behandle flyktninger som kommer til Norge, og helsevesenet er godt rigget, sier Grønningen.
Les også: Bioingeniørstudent Lilya reiste til Lviv for å jobbe frivillig - og for å hente moren sin
- Ukraina har fjerde høyest forekomst av tuberkulose i Europa. Insidensen (antall nye tilfeller per år) er 73 per 100 000. Tilsvarende tall i Norge er 3 nye tuberkulosetilfeller per 100 000 innbyggere.
- Multiresistent tuberkulose utgjorde rundt en firedel av nye tilfeller i Ukraina i 2020.
- Rundt 30 000 ukrainere er avhengig av daglige medisiner mot tuberkulose.
- Kun litt over halvparten av personer med tuberkulosesykdom får behandling, og blant dem som behandles blir om lag tre av fire friske.
Kilde: Folkehelseinstituttet, Leger uten grenser
