Helseutdanningene må undervise mer i KLIMA OG BÆREKRAFT

Eksempel på konsekvens av klimagassutslipp: Klimaendringene fører til at skadelig røyk fra store skogsbranner dekker store befolkede områder. I 2021 var Hellas hardt rammet av slike branner. Bildet er tatt ved landsbyen Gouves på øya Eviva 8. august 2021. Foto: iStockphoto

Aktuelt

Helseutdanningene må undervise mer i KLIMA OG BÆREKRAFT

En gruppe leger og legestudenter startet Legenes klimaaksjon i 2020. Nå inviterer de med andre helsearbeidere og helsefagstudenter. Målet er blant annet mer undervisning om klima og bærekraft i helseutdanningene.

Publisert

Endret

Av GRETE HANSEN, journalist

- Legenes klimaaksjon ble startet og er driftet av leger og medisinerstudenter, men den er åpen for alt helsepersonell og alle studenter innenfor helsefag. Bioingeniører og bioingeniørstudenter er hjertelig velkommen, sier Sara Eriksen, siste års medisinerstudent ved Universitetet i Bergen og tidligere styremedlem i Legenes klimaaksjon.

Hun har deltatt i en arbeidsgruppe som har kartlagt undervisningsopplegg om klimaendringer, helse og bærekraft ved de fire medisinstudiene i Norge. Gruppa, som omfattet både studenter og medisinere, la fram rapporten «Klima og bærekraft i helseutdanningene» i vår. De fant ut at det er lite systematisk undervisning om disse temaene – og det er ikke forankret i noen av læreplanmålene.

- Det positive er at studentene ønsker slik undervisning. I en spørreundersøkelse spurte vi hvor viktig det er, og et stort antall svarte viktig eller veldig viktig. Det er altså et ønske fra studentene å få mer undervisning i klima og bærekraft, forteller Eriksen.

Sara Eriksen er glad i naturen og opptatt av å ta vare på den. Her på Store Dyrhaugstind i Hurrungane. Foto: Randi Bakketun

Rapporten er levert til dekanatet ved de medisinske fakultetene i Norge. De skal diskutere den og avgjøre hva som skal skje videre.

Lag egen rapport for bioingeniørutdanningene!

Arbeidsgruppa studerte undervisningsopplegg i en del andre land, som Canada, USA og Storbritannia, land som er kommet mye lenger enn Norge, forteller Eriksen. Det de lærte, og foreslår i rapporten, er at undervisningen i klima og bærekraft tas inn i eksisterende undervisning som er tverrgående tema. I tillegg bør det gis introduksjon i starten av studieløpet. Hun mener at det bør lages tilsvarende rapporter for andre helsefagutdanninger, for eksempel bioingeniørutdanningen

- Det er viktig å stimulere studentene til å forstå og reflektere over hva klimaendringene har å si for eget yrke. Og så må læringsmålene være konkrete nok til at det kan gjennomføres i praksis.

- Men når noe skal inn, må noe annet ut? Er det plass til dette i utdanningene?

- Hvis klima og bærekraft inngår i de ulike bolkene i studiene, trenger det ikke å gå på bekostning av noe annet. Dessuten, tider endrer seg og det må derfor gjøres justeringer i undervisningen. For noen år siden var effekten av tobakk en viktig del av undervisningen på medisinerstudiet. Det er det forså vidt fremdeles, men ikke på samme måte – for nå har budskapet nådd fram og tobakk er ikke lenger en like stor helserisiko.

Bærekraftige helsetjenester

Et av begrepene som går igjen i den ferske rapporten er «bærekraftige helsetjenester». Hvordan få til det? Eriksen har svar som går i to retninger. For det første skjer det massive klima- og miljøendringer som vil endre sykdomsbildet - nye sykdommer vil komme til, for eksempel infeksjonssykdommer. Det må helsesektoren ruste seg for, helsearbeiderne må vite hvordan nye sykdommer skal behandles.

Eksempel på konsekvens av klimagassutslipp: Klimaendringene fører til at skadelig røyk fra store skogsbranner dekker store befolkede områder. I 2021 var Hellas hardt rammet av slike branner. Bildet er tatt 8. august i 2021 og viser hvordan store deler av landet var innhyllet i røyk. Foto: Lauren Dauphin/NASA Earth Observatory

Det andre aspektet er helsevesenets egne klimagassutslipp. Eriksen forteller om estimater som viser at sektoren er den femte største generatoren for klimagassutslipp i verden. Helsesektoren slipper ut mer en shipping.

- Det har vært snakket lite om dette. Helsevesenet har på en måte vært fredet siden det vi gjør i utgangspunktet er bra og nødvendig. Men skal vi fredes av den grunn? Nei, det bør vi ikke, mener hun.

- Men hva kan, helt konkret, gjøres i bærekraftig retning?

- Vi kan for eksempel se på hvordan vi varmer opp sykehusbyggene og vi må vurdere transportkjeden og produksjonen av materiell. Hvordan transporteres pasienter? Helsepersonell? For bioingeniører er det aktuelt å finne ut hvordan utstyret de bruker kan produseres mest mulig klimavennlig - og om det er mulig å bruke mindre engangsutstyr.

Kvalitet eller bærekraft – eller begge deler?

For en bioingeniør er det lett å tenke at endringene Eriksen beskriver kan gå ut over kvaliteten, at det kan bli flere feilkilder i analyseringen og at det igjen går ut over diagnostisering og behandling. Men Eriksen tror ikke at vi nødvendigvis får bedre helsetjenester og bedre kvalitet jo mer klimagasser vi slipper ut. Det stemmer riktig nok inntil et visst punkt, det viser internasjonale estimater, men Norge er LANGT over dette punktet, sier hun. Det er et stort potensial for å minske utslippene uten at det går ut over kvaliteten.

- Er målet til og med så pass viktig at vi må være villig til å senke kvaliteten?

- Ja, det synes jeg. En del av det vi gjør kan være bra for den enkelte, men veldig dyrt og lite bærekraftig. Bør vi for eksempel fortsette å ta så mange og så dyre prøver? Vi må lære oss å ikke bare se på kost/nytte, men også på bærekraft/nytte.

Eriksen poengterer at helsefagene selv må vurdere egen praksis. Dette er ikke noe politikere kan bestemme, det er bare bioingeniørene som kan vurdere om kvaliteten på laboratoriene kan senkes.

Helsearbeidere har et ekstra ansvar

Eriksen mener at helsearbeidere og helsefagstudenter har et ekstra ansvar for klima og bærekraft siden helse er så inntrengende i folks liv - det er avgjørende for alt annet i livet at helsa er god. Helsepersonell har dessuten en stor grad av tillit i befolkningen og blir derfor lyttet til. Det er en mulighet som må brukes.

- Dette nummeret av Bioingeniøren retter seg spesielt mot studenter. Hva er hovedbudskapet ditt til dem?

- Som studenter har vi et stort privilegium og et potensial for å kunne bidra. Når man har på studenthatten, kan man nemlig mene og påvirke så mye man vil. Det er et veldig godt utgangspunkt hvis man vil bidra i klimaspørsmål. Min oppfordring til bioingeniørstudentene er at så mange som mulig velger å bruke stemmen sin!

Bioingeniøren sendte spørsmål om undervisning i klima og bærekraft til Heidi Andersen, studieleder ved bioingeniørutdanningen, OsloMet, og leder for Nasjonalt fagorgan for utdanning og forskning innen bioingeniørfag. Andersen sendte spørsmålene videre til de andre bioingeniørutdanningene i Norge.

- Bærekraft inngår som pålagte læringsutbytter i de nasjonale retningslinjene for bioingeniørutdanning, sier Heidi Andersen. Foto: Lisa Husby

- Bærekraft inngår som pålagte læringsutbytter i de nasjonale retningslinjene for bioingeniørutdanning, opplyser hun i en e-post til Bioingeniøren.

Generelt skal de uteksaminerte kandidatene:

ha kunnskap om at drift av medisinske laboratorier innebærer å ta faglige valg som fremmer bærekraft og HMS; tilstrebe å velge materialer, utstyr og prosedyrer som reduserer ressursbruken uten å kompromittere kvaliteten.

ha kunnskap om regler om forsvarlig avfallshåndtering både med hensyn til smittefare og miljø.

kunne finne, vurdere og følge gjeldende retningslinjer for vern mot ioniserende stråler, kjemiske stoffer og biologisk materiale og forstå deres virkning på organismen samt deres miljømessige konsekvenser med fokus på HMS.

De utdanningene som har svart på Bioingeniørens spørsmål, har løst kravene til læringsutbytter på ulike måter. Hos noen inngår klima og bærekraft spredt i ulike fag under hele studieløpet, mens andre i tillegg tar opp temaet i egne bolker. For eksempel har utdanningen ved Høgskolen i Østfold case om laboratoriesøppel i yrkesetikkundervisningen første studieår og innovasjonscamp der også bærekraft inngår tredje studieår.

Andersen minner om at medisinstudiet er en seksårig utdanning, mens bioingeniørstudiet er treårig og allerede stappet med læringsutbyttebeskrivelser som skal oppfylles.

- I en masterutdanning i bioingeniørfag – eller en eventuell femårig grunnutdanning - hadde det vært mer plass til arbeidslivets faktiske behov for fremtiden, for eksempel hvordan man gjennom nytenkning, innovasjonsmetodikk og laboratorieledelse kan møte klimaendringer og fremme bærekraft, sier Andersen.

 

Stikkord:

Bioingeniørstudent, Samfunn, Utdanning