Av GRETE HANSEN, journalist
- Jeg var voldsomt oppsatt på å få endret «Sykehuslovens forskrift om medisinsk laboratorium og røntgeninstitutt» i løpet av min tid som leder for NOBI (Norsk bioingeniørforbund, red.anm.). Det var hovedmålet mitt da jeg tok over som leder i 1987, forteller Ada Schreiner (75).
I forskriften sto det nemlig at «laboratorium og institutt som drives integrert i sykehus skal ha ansatt lege som ansvarlig leder. Dersom lederen ikke er spesialist innen sitt relevante fagområde skal virksomheten stå under tilsyn av slik spesialist».
- Ved de kliniske avdelingene hadde sykepleierne fått gjennomslag for todelt ledelse og at de skulle ha et eget sykepleierfaglig ansvar, men det gjaldt altså ikke for bioingeniører, forteller Schreiner.
Stilte med perlekjede
I dag er Schreiner pensjonist, men da hun tok fatt på ledervervet, i en alder av 40, hadde hun allerede flere års ledererfaring fra et privat laboratorium. Som fersk og nyutdannet fysiokjemiker (yrkestittelen da) startet hun i 1969 «Ødegaards medisinske laboratorium» – sammen med legefaren sin. I tillegg var hun en kort tur innom Diakonhjemmet som sjefbioingeniør like før hun ble leder i NOBI.
- Jeg startet som hovedstyremedlem i 1984 – helt uten tillitsvalgterfaring. Gard Titlestad, som var leder da, var politisk radikal og hadde ring i øret. Jeg kom fra et borgerlig hjem og stilte med perlekjede, humrer hun.
Titlestad må likevel ha sett potensialet i det ferske hovedstyremedlemmet, for det var han som overtalte henne til å stille til valg som leder i 1987. Og valgt ble hun.
Lederstrid
Norske kommuners sentralforbund (NKS – nå KS) hadde allerede i 1983 foreslått at sykehusdirektørenes stab skulle utvides med blant annet en ledende bioingeniør. Legeforeningen reagerte med å kalle det en utvanning av sykehusledelsen. Norsk fysiokjemikerforbund støttet forslaget fra NKS, men det var først i 1987, da Schreiner overtok som leder, at arbeidet virkelig skjøt fart.
- Å få endret forskriften slik at bioingeniører skulle kunne bli ansvarlige ledere var viktig både for å styrke bioingeniørenes integritet – og for å høyne lønna til bioingeniørlederne. Vårt syn var at den best kvalifiserte skulle lede laboratoriene, og det var ikke naturgitt at det var en lege, sier Schreiner.
Sammen med Anne Lise Gamst, nestleder i NOBI, satte hun i gang en kartlegging av ledersituasjonen ved sykehuslabene rundt om i landet. Den viste at forskriften uansett ikke fungerte slik den var tenkt. Over halvparten av laboratoriene hadde ikke legespesialist, kom det fram. I realiteten var det bioingeniører som hadde ansvaret ved disse laboratoriene, selv om det ikke var formalisert. Forskriften måtte derfor endres, mente NOBI.
Aksjoner i Tromsø
Det skulle gå noen år før det ble en realitet. I mellomtiden utspant det seg noen friske kamper, blant annet i Tromsø der sykehusledelsen i 1988 ønsket å innføre enhetlig legeledelse.
Det fikk flere organisasjoner til å aksjonere; NOBI ved å vedta at bioingeniørene ikke skulle gi ut eller vurdere svar uten at legespesialister var til stede. Ledende bioingeniører skulle dessuten legge ned lederoppgavene sine. Det gikk ei kule varmt – og Schreiner måtte forklare seg for sykehusledelsen, men ga seg ikke. Det hele endte med at sosialminister Tove Strand Gerhardsen innkalte de involverte til et møte som endte med at sykehuset utsatte vedtaket om enhetlig ledelse.
Legeboikott
Først i januar 1991 ble «Sykehuslovens forskrift om medisinsk laboratorium og røntgeninstitutt» endret, slik at andre yrkesgrupper enn legene kunne lede de medisinske laboratoriene. Schreiner og resten av NOBI kunne juble, men kampen var langt fra over. Legeforeningen reagerte kraftig og beordret medlemmene sine til å boikotte undervisning av bioingeniørstudenter og ikke forelese ved NOBI-kurs og konferanser. Boikotten varte ikke lenge, og ifølge Schreiner førte den bare til at bioingeniørene brettet opp ermene og holdt foredrag selv - på rekke og rad. Etter dette tok de stadig større ansvar for egen læring.
- Jeg er kjempestolt av at vi fikk endret den forskriften. For i dag er jo det meste som det skal være; bioingeniører leder de fleste laboratoriene.
- Var det ubehagelig å stå i konflikt med legene?
- Det er ingen tvil om at mange av dem ugleså meg, selv om de fleste var høflige utad. Ada Schreiner ble brukt som et skjellsord i legekretser. Mannen min, som selv er lege, fikk spørsmål om hvordan han orket å være gift med meg. Selv har jeg ikke større respekt for leger enn for andre yrkesgrupper, så det gikk ikke spesielt inn på meg.
Fortsett som dere stevner!
I 1993 gikk Schreiner av som leder i NOBI – etter seks, ifølge henne selv, innholdsrike år. Etter det har hun hatt lederjobber både på sykehus og i diverse organisasjoner. Fra 2014 har hun vært pensjonist.
- Har du noen gode råd til de som styrer BFI nå?
- Bare at de skal fortsett som de stevner! Jeg er stolt av gjengen – og det er et høydepunkt hver gang jeg henter Bioingeniøren i postkassa, sier Ada Schreiner.
Kilde: Melsom PA. Fra laboratorietekniker til bioingeniør, NITO Bioingeniørfaglig institutt, 2015.
Les flere "jubileumsartikler":
Fusjonen med NITO: En milepæl i BFIs historie
