Av Frøy Lode Wiig, frilansjournalist
– Senest i dag hadde jeg en blodgiver som kommenterte at det var lenge siden han hadde blitt innkalt. Det stemmer. Under pandemien har vi hatt bedre tilgang på blodgivere enn noen gang, forteller Mona Pedersen Unnerud, fagansvarlig bioingeniør ved Blodbanken i Moss.
Spol tilbake til mars 2020, da landet stengte ned. Ingen fikk reise på hytta. Hjemmepåske var den nye normalen. Ved Blodbanken i Moss pleier det å være glissent i påskeuka, men påsken 2020 var det knapt en giver som meldte avbud.
De gode tidene for Blodbanken fortsatte sommeren 2020. «Alle» var på Norgesferie, «ingen» reiste til kjente og kjære ferieland i eller utenfor Europa. Dermed var det ingen blodgivere som hadde vært steder med malaria eller vestnilvirus. Da var det heller ikke behov for å sette blodgiverne i karantene.
Så kom høsten 2020, og noe underlig hendte. Folk var forbausende friske. Ikke var de forkjøla, og ikke hadde de influensa. Noen var i koronakarantene, men de aller fleste kunne møte til timene sine.
– Vi fikk rett og slett et luksusproblem fordi alle møtte opp, sier Unnerud.
For å begrense antall mennesker inn på sykehuset, måtte Blodbanken stoppe inntak av nye blodgivere. Samtidig fikk Blodbanken i Moss mange henvendelser fra folk som ønsket å gi blod.
– Vi har fremdeles rundt 150 personer på liste som venter på å bli registrert som givere, forteller Unnerud.
Dystre spådommer slo ikke til
Viken fylke (Østfold, Akershus, Buskerud) og Oslo har vært blant områdene i Norge med høyest smittetrykk over tid. Heller ikke ved Blodbanken i Oslo har pandemien skapt nevneverdige problemer.
– Vi har alltid fryktet en pandemi, og vi var i begynnelsen veldig bekymret for om blodgiverne ville forsvinne. Men det viste seg raskt at bekymringen var ubegrunnet, sier enhetsleder Elisabeth Lauvbakk.
Blodbussen i Oslo kjørte ikke under pandemien. Bussen er trang, og det var vanskelig å få til godt smittevern, forteller Lauvbakk. Giverne som vanligvis møter på Blodbussen fikk tilbud om å komme til sykehuset. Flere enn forventet takket ja.
– Vi har svært velvillige blodgivere. De har virkelig stilt opp. Vi var engstelige for at blodgiverne ville vegre seg for å komme til sykehuset, men det har de ikke gjort, forteller Lauvbakk.
Vanligvis har Blodbanken i Oslo en god del avlysninger hver dag. Under pandemien satte de oppmøterekord. I tillegg hadde blodgiverne bedre tid.
– Folk satt på hjemmekontor og traff nesten ingen. Det var mange som sa at besøket hos oss var ukas sosiale høydepunkt, smiler Lauvbakk.
Slik var det også i Østfold. Der har de mange blodgivere som pendler til Oslo, og som helst vil gi blod etter klokken 16. Nå var de tilgjengelige når som helst på dagen. Skravlesyke var de òg.
– Til oss ble de kalt inn på et viktig samfunnsoppdrag, de måtte forlate huset og møte mennesker de ikke var i familie med. Det var det mange som satte pris på, humrer Unnerud.
Etterspørselen gikk noe ned
Samtidig som tilgangen på blodgivere var god, gikk etterspørselen etter blodkomponenter ved Oslo universitetssykehus (OUS) noe ned våren 2020. Men det var ikke snakk om dramatiske endringer, understreker Unni Bergerud, leder for Seksjon for immunhematologi.
– OUS har alt av transplantasjoner, avansert hjertekirurgi og kreftbehandling. Det er behandlingsformer som kan kreve mye blodressurser. All denne behandlingen gikk tilnærmet normalt, forklarer Bergerud.
Elektive operasjoner, for eksempel innen ortopedi, ble i perioder avlyst. Disse operasjonene krever som regel ikke mye blod, og påvirker derfor ikke blodforbruket i stor grad. Det kan derimot traumebehandlingen gjøre.
Noe av årsaken til at blodforbruket i OUS var litt lavere enn normalt i 2020, var at traumemottaket på Ullevål hadde færre pasienter enn vanlig. Folk var mer hjemme og mindre utsatt for ulykker.
Høsten 2021 er hverdagen mer som den pleier å være. Infeksjonssykdommene som var borte i fjor er tilbake i år.
– Folk er forkjøla igjen. Nå melder rundt en tredel av blodgiverne våre avbud på grunn av sykdom hver dag, sier Unnerud.
