Av KRISTIN STRAUMSHEIM GRØNLI, frilansjournalist
Pandemienes tidsalder. Det høres kanskje ut som noe fra en mørk science fiction-film. Begrepet brukes faktisk for å beskrive vår egen tid, for eksempel av Det internasjonale naturpanelet (IPBES) – et uavhengig mellomstatlig og vitenskapelig organ med forankring i FN.
– Verden har hatt pandemier i mange tusen år, men nå kommer de tettere og tettere, sier Carlos das Neves.
Han er veterinær og forsker med fokus på virus hos ville dyr. Jobbtittelen hans er direktør for forskning og internasjonalisering ved Veterinærinstituttet. Han er også president i Wildlife Disease Association (WDA).
Zoonoser
Rundt 70 prosent av alle nye sykdommer (som Ebola, Zika og Nipah) og nesten alle kjente pandemier (som influensa, hiv/aids og covid-19), er såkalte zoonoser. Det vil si sykdommer som har smittet fra dyr til mennesker.
Likevel har vi ikke full oversikt over hvilke dyrevirus vi må være spesielt på vakt for i dag.
– Verden mangler god overvåkning av virus og andre patogener hos ville dyr, sier das Neves.
Sammen med 21 andre eksperter står han bak Naturpanelets rapport om sammenhengene mellom biomangfold og pandemier, som kom i oktober 2020.
Virologen understreker at menneskehelse er uløselig koblet til dyrehelse og miljøhelse. Han jobber for at dette helhetlige synet på helse og miljø skal få bedre fotfeste gjennom en tilnærming kalt «Én helse».
– Her kobles alle disipliner – fra menneskehelse, dyrehelse og miljøhelse til økonomi og samfunnsvitenskap, sier han.
Mennesker, dyr og miljø deler nemlig seg imellom et reservoar av smittestoffer, og fremmarsjen av nye sykdommer drives av sammensatte vekselvirkninger mellom disse tre.
Hurtig økende risiko
Menneskelig aktivitet som ødelegger natur og reduserer biologisk mangfold, er årsaken til den hurtig økende risikoen for pandemier, ifølge rapporten fra Naturpanelet.
Endringer i bruken av landområder, avskoging, ekspanderende og intensivt jordbruk og økende handel med ville dyr tvinger frem mer kontakt mellom ville dyr, husdyr og mennesker. Naturlig nok medfører dette også hyppigere smitte mellom dem. Fortsetter vi som før, vil det dukke opp stadig flere nye, smittsomme sykdommer som vi kanskje ikke har godt forsvar mot.
– Menneskelig aktivitet som ødelegger natur og reduserer biomangfoldet, er opphavet til nesten alle pandemier. Om vi ikke endrer måten vi lever på, vil vi få flere pandemier, og de kan bli mer alvorlige enn det vi ser nå. Tiden for å gjøre noe, er nå, sier das Neves.
Sammenhengen mellom tap av naturmangfold og pandemier er tidligere blitt påpekt av både Verdens helseorganisasjon (WHO) og Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD).
Reaktiv tilnærming
Mens verdens styresmakter krangler om vaksiner og kjemper for å slukke virusbrannen forårsaket av covid-19, mener das Neves det er på tide å skjønne at brannslukking alene ikke holder som forsvar mot pandemier.
– Mange av dagens beredskapsplaner handler om å kontrollere og avgrense sykdommene etter at de har dukket opp, sier han.
Fokus er på å oppdage sykdommene tidlig, hindre spredning og deretter utvikle vaksiner og medisiner. Med covid-19, som har krevd over to millioner menneskeliv så langt og hatt enorme økonomiske konsekvenser, er det blitt tydelig at strategien ikke holder.
– Samfunnet må komme pandemiene i forkjøpet, understreker das Neves.
Det innebærer blant annet å forutse konsekvensene av befolkningsøkning, mer reising, urbanisering, avskoging og mer intensiv husdyrdrift.
Det handler også om evnen til å justere retning. Naturpanelet slår fast at transformerende samfunnsendringer er en viktig medisin, for eksempel gjennom å minske forbruks- og handelsmønstrene som er knyttet til pandemirisiko.
Forebygging
Det er uklart hvor mye erfaringene med covid-19 kan bidra til at de nødvendige samfunnsendringene finner sted. Et tiltak det kan være enklere å få gjennomslag for, er bedre overvåkning, forskning og informasjonsdeling på feltet.
– Det nytter ikke å bare fokusere på menneskehelse når sykdommene kommer fra dyr. Vi må bli flinkere til å forutsi og forebygge, kartlegge og redusere risiko, sier das Neves.
Kanskje ville vi hatt et bedre utgangspunkt for å takle covid-19 og SARS-CoV-2, som forårsaker sykdommen, med overvåkning av et lignende virus som ble oppdaget hos flaggermus i Kina i 2013. Forskerne vet fremdeles ikke hva som skjedde med dette viruset videre. Var det innom skjelldyret pangolin? Finnes det andre flaggermus med virus som ligner enda mer på SARS-CoV-2? Hvor lenge sirkulerte det hos mennesker uten at vi var klar over det? Når endret det seg og ble farlig?
– Dette er en type kunnskap som kan bygges på forhånd, og som kan ligge til grunn for forebygging av nye pandemier, sier das Neves.
Ved å følge dyrevertene og virusets utvikling år for år – og undersøke virusets evne til å smitte til mennesker, kunne man rett og slett utløst alarmen på forhånd. Det kunne gitt en mulighet til å hindre viruset i å få fotfeste hos mennesker.
Billigere enn en pandemi
– Vi kan ikke kartlegge alt av patogener som finnes på planeten, men vi vet en del om hvor potensielt farlige sykdommer oppstår, noe som kan gi en geografisk avgrensing, sier das Neves.
I tillegg er enkelte dyr spesielt viktige når det gjelder overføring av smitte til mennesker, for eksempel flaggermus og gnagere.
Med dagens teknologi for genkartlegging (sekvensering) og mulighetene for vitenskapelig og helseforebyggende samarbeid, er det overkommelig å få kartlagt eventuell smitte blant relevante dyr i de aktuelle områdene.
– Det vil selvfølgelig koste litt, men denne prislappen er ubetydelig sammenlignet med kostnadene ved en pandemi, sier das Neves.
Naturpanelets ekspertgruppe har beregnet at kostnadene ved en pandemi er 100 ganger så stor som de estimerte kostnadene ved å forhindre pandemier.
– Vi kan også bruke mer ressurser på å studere interaksjoner mellom mennesker og dyr, og identifisere områder hvor ting endrer seg mye i habitatene, sier das Neves.
Foreslår panel
Rapporten fra ekspertgruppen foreslår etablering av et globalt råd eller panel, likt Naturpanelet eller Klimapanelet (IPCC), som kan samle kunnskapen på feltet og gi politikere og styresmakter vitenskapelige råd om potensielle pandemier.
Et slikt råd bør også koordinere etableringen av et rammeverk for overvåkning, og bidra til at landene setter felles mål på feltet.
– Tilnærmingen «Én helse» må også høyere opp på agendaen, sier das Neves.
Han har hatt spesielt fokus på dette i arbeidet med rapporten fra ekspertgruppen til Naturpanelet, og vil fortsette med det gjennom deltagelsen i en arbeidsgruppe som skal undersøke koronavirusets opprinnelse. Gruppen er nedsatt av det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet.
– Mens verden bekjemper en av de største pandemiene i moderne tid, er det viktig at vi sammen kan oppsummere hva som skjedde og hvordan – for å sikre at vi i fremtiden er bedre rustet til å hindre tilsvarende hendelser, sier das Neves.
Gruppen skal både kartlegge virusets utvikling og vurdere strategiene som ble satt i verk fra et «Èn helse»-perspektiv.
– Vi vil for eksempel undersøke hvordan Kina overvåker virus hos ville dyr, og hvordan mattilsyn og helsetjenester snakker med veterinærtjenester. Ut fra dette kan vi kanskje komme med noen råd om hvordan man bør jobbe og samarbeide med andre land når en pandemi må bekjempes, sier das Neves.
