BFI sendte i mai ut to spørreundersøkelser, én til alle yrkesaktive medlemmer og én til lederne for de mikrobiologiske laboratoriene som har stått i første linje under koronakrisen. 1740 bioingeniører svarte på medlemsundersøkelsen. Lisa Husby, som er leder for BFIs sekretariat, mener svarene om smitte, utstyrsmangel og stor arbeidsbelastning for en del ledere er spesielt interessante.
«Se oss og betal oss!»
Men BFI fikk også svar om temaer det ikke ble spurt om. Nesten 250 respondenter brukte fritekstfeltet til slutt i undersøkelsen. Omfanget og lengden på kommentarene tyder på et stort engasjement, og synlighet og lønn var et gjennomgangstema:
«Har sett svært mange reportasjer i media om sykepleiere og leger, men svært lite om bioingeniører. Hvis det vises reportasjer fra lab, er ikke bioingeniørene nevnt. Man ser dem bare i bakgrunnen.»
«Vi trenger ikke en haug med tusen takk-innlegg fra ulike aktører på sosiale medier, det vi trenger er høyere lønn.»
- Budskapet er veldig tydelig. Bioingeniørene føler de ikke har blitt sett av samfunnet og media, sier Husby.
Hun forteller at BFI har prioritert informasjon og synlighet under koronakrisen. Instituttet har en aktiv facebookside, en egen koronaside på nito.no og bidrar i NITOs kommunikasjonsarbeid ut mot samfunnet.
- Vi har fått uttelling. Men å slippe til på NRK, det er vanskelig. Riksmedia stille mange krav. De vil ha tilgang til laben, gjerne én enkelt bioingeniør som står frem og de drar ikke hvor som helst i landet. De vil ha en spennende og «spisset» sak, mens bioingeniører vil være saklige og etterrettelige. Det hender også at bioingeniører ikke får lov til å uttale seg av arbeidsgiver, forklarer hun.
Selv om tall fra medieovervåkningsbyrået Retriever viser at bioingeniører faktisk har blitt mer synlige under koronakrisen, er Husby enig i at det er mer å gå på.
- Det er nok mange som fortsatt vet fint lite om bioingeniørers rolle under pandemien. Hovedfokuset ligger på sykepleierne, sier hun.
Tøff periode for lederne
- Nesten 15 prosent av lederne som har besvart undersøkelsen har jobbet «svært mye mer enn vanlig».
- 40 prosent har jobbet mye mer enn vanlig.
- Disse er bioingeniører som i mange tilfeller er unntatt overtidsbestemmelsene, samtidig som de ikke akkurat har skyhøy lønn. De har jobbet veldig mye, sier Husby, og ramser opp noen av utfordringene de har fått i fanget:
- Mye informasjon, som stadig endres.
- Turnuser som må endres på kort varsel.
- Mangel på utstyr og reagenser.
- Ansatte som omplasseres, nye som må læres opp.
- Innfasing av nytt utstyr.
- Psykososial støtte til ansatte.
- Med smittesituasjonen under kontroll trappes beredskapen ned, men det er etterslep ved sykehusene og belastningen blir stor på både ansatte og ledere fremover. Og nå er de slitne etter unntakstilstanden, sier Husby.
Smittefrykt
74 prosent av de som har besvart undersøkelsen har vært redde for å få Covid-19 og/eller redde for å smitte andre.
- Redselen må sies å ha vært høy. Det er mye som ennå er ukjent med SARS-CoV-2. Noen bioingeniører har ikke følt at retningslinjene for smittevern har vært dekkende, og ulik praksis mellom sykehus og avdelinger har skapt usikkerhet, sier Husby.
Det har også kommet frem eksempler på at bioingeniører på prøverunde ikke har blitt varslet om at de var på vei inn på et smitterom.
- I verste fall må nærmest hele laben i karantene etter slike hendelser, med de følgene det vil få, understreker Husby.
Hun mener det er helt avgjørende at bioingeniørenes erfaringer blir hørt og vektlagt når koronakrisen skal evalueres. Spørsmålene er mange, her er noen av dem:
- Mangelen på smittevernutstyr og reagenser.
- IVD-direktivet og inhouse-tester.
- Plass og fleksibilitet på laboratoriene. Det må være rom for nytt utstyr og ekstra avstand mellom medarbeiderne når smittevernet krever det.
- Samarbeidet mellom sykehusene.
- Opplæringen av sykepleiere i blodprøvetaking.
- Bemanning.
Men økningen i omtaler skjedde fra et lavt nivå.
Tall fra medieovervåkningstjenesten Retriever viser at bioingeniører var omtalt 286 ganger i media i mars – da oppmerksomheten rundt korona var på sitt høyeste. Det er cirka tre ganger så hyppig omtale som i en normal måned.
Som tabellen viser, var oppmerksomheten på vei opp allerede i februar. Det er godt mulig at det skyldes en tidlig koronaeffekt, siden det allerede da begynte å bli fokus på testing for viruset.
Oppmerksomheten har vært høyere enn normalt også i april og mai.
Tidsskriftet Sykepleien skriver at sykepleiere ble omtalt mer enn dobbelt så hyppig i media i mars enn ellers. Sykepleiere var omtalt hele 6020 ganger.
Bioingeniører i media (under): Oversikt over hvor ofte bioingeniører har vært omtalt i media i perioden juni 2019 til mai 2020. Oversikten er basert på tall fra Retriever.
