Klar for det nye coronaviruset

Randi Monsen Nygaard er opptatt av at laboratoriene skal kunne bruke in-house PCR og ikke bare kommersielle kit. Hun mener det gir en viktig fleksibilitet, ikke minst i situasjoner som utbruddet av det nye coronaviruset. Da vet laboratoriene hvordan testen er bygd opp og kan modifisere den ved behov. Foto: Kristin Risa

Aktuelt

Klar for det nye coronaviruset

- Diagnostikken er på plass. Vi er forberedt, forsikrer bioingeniør Randi Monsen Nygaard.

Publisert

Endret

Intervjuet med Nygaard er gjort 11. februar. Coronavirusutbruddet endrer seg fra dag til dag, og hvordan situasjonen er uker eller måneder fra nå av er umulig å si noe sikkert om. Men i en prognose fra Folkehelseinstituttet regnes det som mest sannsynlig at det nye coronaviruset etter hvert sprer seg til hele verden. I så fall kan det skje at mange bli smittet også i Norge.

Rask respons

Randi Monsen Nygaard er seksjonsleder på molekylærbiologisk seksjon ved Haukeland universitetssjukehus. Siden 27. januar har de vært klare til å teste for det nye viruset.

- Vi bruker en in-house PCR fra et laboratorium i Tyskland. Vi designer ofte primere selv, men denne gangen hastet det med å få på plass analysen, sier hun.

Tilgang på positivt kontrollmateriale kan være en forsinkende faktor i slike situasjoner, men det nye coronaviruset er så genetisk likt SARS at RNA fra det viruset kan brukes.

- Vi var heldige, vi hadde nedfrosset SARS-RNA fra før, forteller Nygaard.

Hun synes det har gått raskt å ha diagnostikken klar. Virusets genom ble tidlig sekvensert og publisert. Kunnskap om det nye viruset spres hurtig, ifølge Nature var det publisert over 50 studier innen utgangen av januar.

Fremskritt

Sammenlignet med situasjonen under influensapandemien i 2009, synes Nygaard laboratoriene nå står mye bedre rustet for å håndtere store mengder luftveisprøver.

- Da hadde vi en mye mindre instrumentpark, færre folk og mindre kompetanse. Vi jobbet fra morgen til kveld for å kunne ta unna kanskje 100 prøver. Nå er det mye enklere å implementere en ny analyse og vi kan uten problemer håndtere 300 prøver per dag. Hvis vi prioriterer bort noen andre oppgaver, kan vi kanskje greie 1000.

- Hvilket biosikkerhetsnivå kreves når dere analyserer disse prøvene?

- De kan behandles som vanlige influensaprøver, altså klasse 2. Det er en stor fordel at vi slipper å jobbe på P3-lab, det gjør arbeidet enklere.

- Det er et nytt virus, hva tenker du om å skulle jobbe med disse prøvene?

- Det er faglig interessant, og jeg er ikke bekymret. Vi har analysert noen få prøver, men ingen har vært positive. For de fleste er nok ikke dette viruset verre enn mange andre virus. Men på samfunnsnivå kan det få store konsekvenser, det påvirker jo blant annet økonomien.

Tror mange milde tilfeller går uoppdaget

Per 14. februar ligger dødeligheten blant de bekreftede tilfellene av det nye coronaviruset der den stort sett har ligget siden det begynte å komme tall – mellom 2 og 2,5 prosent. Men ifølge flere medisinskfaglige kilder er det trolig mange tilfeller som gir få eller ingen symptomer og dermed går under radaren. Den reelle prosentandelen alvorlig syke og døde vil dermed være langt lavere.

I Folkehelseinstituttets risikovurdering fra slutten av januar skisseres et influensalignende scenario hvor mange kan bli syke, men der dødeligheten er under én prosent, og kanskje betydelig lavere enn det.

Det er flere usikkerhetsfaktorer rundt følgene viruset vil få rundt om i verden i tiden fremover:

  • Hvis det stemmer at viruset smitter i inkubasjonstiden, blir det vanskeligere å stanse spredningen.
  • Hvis svært mange blir smittet, kan antallet alvorlig syke og døde også bli betydelig, selv om prosentandelen som får et alvorlig forløp er lav.
  • Det er uvisst hvor lang tid det vil ta å lage en vaksine.

Hva skjer i land med svakt helsevesen?

Ifølge tidsskriftet Nature bekymrer forskere seg over om noen land ikke fanger opp COVID-19-syke. Det går mange internasjonale flyruter fra Wuhan, hvor utbruddet startet. Modeller for spredning av smitte tilsier at land som Thailand, Vietnam, Malaysia og Kambodsja skulle hatt flere tilfeller nå. Afrikanske land som har omfattende forbindelser med Kina har ikke rapportert noen tilfeller. Det gjelder for eksempel folkerike Nigeria. WHO frykter store utbrudd i land med svake helsesystemer.

Ifølge WHO bygges det nå opp laboratoriekapasitet til å teste for det nye viruset (SARS-CoV-2) i flere afrikanske land. Samtidig har det oppstått debatt om det offisielle navnet på viruset. Viruset som forårsaket SARS-epidemien i 2002 (SARS-CoV) spredte seg saktere, men forårsaket mye dødeligere sykdom. Flere frykter at folk vil misforstå og blande sammen det nye viruset SARS-CoV-2 med det første og farligere SARS-viruset.

Passasjerer iført munnbind på undergrunnsbanen i Shanghai. Bildet er tatt etter at utbruddet av coronavirus ble kjent. Mange tror at munnbind hjelper, men Folkehelseinstituttet anbefaler ikke bruk av munnbind for friske personer utenfor helsetjenesten. Faktisk kan smittefaren øke, fordi folk bruker munnbindet feil eller tar seg oftere til ansiktet enn de ellers ville gjort. Foto: iStock / Robert Wei

Vil dempe bekymring

En av dem som følger utbruddet nøye, er Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø. Han forventer at det nye coronaviruset etter hvert vil spre seg over store deler av verden. For eksempel kan et folketett land som India kunne oppleve store utbrudd. Men han synes uansett ikke nordmenn bør gå rundt og bekymre seg. Han mener det norske helsevesenet er godt rustet for å oppdage og begrense smitte med det nye viruset, og har i media forsøkt å sette situasjonen i perspektiv.

- Det bor cirka 1,4 milliarder mennesker i Kina. Per 10. februar var cirka 0,003 prosent av dem dokumentert syke. Om vi antar at det reelle tallet er ti ganger høyere, er det fortsatt bare 0,03 prosent.

I media skrives og snakkes det også en del om at man «frykter at viruset kan mutere» og at det vil gjøre det farligere.

- Det mest vanlige er at et mutert virus ikke er funksjonsdyktig. Ved så å si alle større utbrudd av virus som gir luftveisinfeksjoner, har mutasjoner gjort dem mer og mer ufarlige, sier Olsvik.

  • Desember 2019: Utbruddet starter, trolig i tilknytning til et matmarked med levende dyr i millionbyen Wuhan sentralt i Kina. De første varslene om et SARS-lignende virus skal ha blitt sensurert av myndighetene.
  • 9. januar: Kinesiske statskontrollerte medier melder at forskere har identifisert et nytt coronavirus og sekvensert virusets genom. 60 personer er syke, for noen er tilstanden kritisk.
  • 20. januar: Det meldes om 136 nye tilfeller i Wuhan, samt at viruset ser ut til å smitte mellom mennesker. De første laboratoriebekreftede tilfellene utenfor Kina dukker opp.
  • 23. januar: Myndighetene stanser offentlig transport og setter Wuhan og flere andre byer i karantene. På tre dager har antall bekreftede tilfeller i Kina gått fra 278 til 639.
  • 29. januar: Australske forskere blir de første utenfor Kina som lykkes med å dyrke det nye coronaviruset.
  • 30. januar: Verdens helseorganisasjon erklærer global folkehelsekrise. Det er over 9700 laboratoriebekreftede tilfeller av infeksjon med nytt coronavirus, fordelt på 19 land. 170 er døde, alle i Kina.
  • 4. februar: Antall bekreftede tilfeller i Kina øker med over 3000 i løpet av et døgn og passerer 20 000. Over 420 er døde.
  • 11. februar: Cirka 43 100 laboratoriebekreftede tilfeller, fordelt på rundt 30 land. Over 1000 er døde, over 4000 er meldt friske igjen. 98,9 prosent av de bekreftede tilfellene så langt, og 99,8 prosent av dødsfallene, er i Kina.
  • 12.-14. februar: Kraftig økning i statistikken over tilfeller av coronavirussykdom (COVID-19), etter at Kina begynte å inkludere klinisk diagnostiserte tilfeller – og ikke bare laboratoriebekreftede. Per 14. februar er det på verdensbasis 64 447 tilfeller. 1384 er døde av sykdommen, mens 7080 er friskmeldt igjen. Fortsatt er cirka 99 prosent av de kjente tilfellene i Kina.

Kilder: Folkehelseinstituttet, Nature, Reuters, New York Times, Johns Hopkins CSSE - kontinuerlig oppdatering av tilfeller fordelt på land, European Centre for Disease Prevention and Control, Universitetet i Tromsø

Stikkord:

Coronavirus, COVID-19, Mikrobiologi