Siden 2017 har bioingeniør Claudia Finocchi arbeidet ved avdeling for klinisk patologi ved Prato Hospital, et av de største sykehusene i Toscana i Italia. Hun bor i byen Pistoia som ligger i en annen kommune enn sykehuset. Nå for tiden er det politisperringer på veiene. Finocchi må ha med seg en erklæring på hvem hun er og hvor hun arbeider for å få lov til å bevege seg til og fra jobb.
Italia er et av de europeiske landene som er hardest rammet av koronakrisen. Per 21. april hadde viruset krevd over 24 000 italienske liv. Landet har vært nedstengt siden 9. mars, og de ekstraordinære tiltakene skal vare minst frem til 3. mai. Det eneste som er åpent er sykehus, apotek og dagligvareforretninger. Italienernes liv er satt på vent; hverdagen er totalt annerledes. Det gjelder også på italienske sykehus og laboratorier.
− Endringene skjedde så fort, og usikkerheten er så stor! Det som var riktig for én dag siden var plutselig utdatert, forteller Finocchi.
Nå er sykehuset hvor hun jobber delt i to. Én sone for koronapasienter, én sone for alle andre. Pasienter som mistenkes å ha covid-19 sluses gjennom egne innganger. Nesten all vanlig sykehusdrift er innstilt, planlagte operasjoner gjennomføres ikke og rutinemessig blodprøvetaking gjøres bare etter avtale og kun et par dager i uka. Det betyr at deler av sykehuset og noen av laboratoriene har veldig rolige dager, mens arbeidspresset er svært høyt der koronapasientene ligger.
− Jeg håper andre kan lære av våre erfaringer og unngå å gjøre de samme feilene som vi gjorde. Mitt råd til bioingeniører i andre land er å beholde roen og gjøre arbeidet som man gjør det til vanlig. Sikkerhet først! sier bioingeniør Claudia Finocchi.
Analyserer hurtigtester
Vanligvis mottar Finocchis laboratorium rundt 2000 prøver daglig. I koronakrisen er prøveantallet halvert. For å utnytte ledig kapasitet har laboratoriet begynt å måle IL-6 og utføre STAT BNP-tester. I tillegg utføres covid-19 hurtigtester. Hurtigtestene har vært i bruk siden 24. mars, og frem til 15. april hadde laboratoriet analysert nærmere 2300 slike. Nesten 15 prosent av testene var positive.
− Vi bioingeniører er heldige fordi vi er vant til å håndtere potensielt smittefarlige prøver, og vi har erfaring med å bruke smittevernsutstyr, påpeker Finocchi.
Flere av bioingeniørene som arbeider med klinisk patologi til vanlig har blitt omorganisert slik at de kan bistå med å ta og analysere neseswabs. Siden begynnelsen av april har neseswabs blitt analysert 24 timer i døgnet ved sykehuset. Finocchi er imponert over kollegaenes vilje og evne til å omstille seg og lære nye oppgaver. Hun har også flere kollegaer som er blitt sendt til andre sykehus for å hjelpe til.
Usikker tilgang på utstyr
Mangel på beskyttelsesutstyr har vært en stor bekymring. Finocchis klare anbefaling til norske laboratorier er å sikre tilgangen på nødvendig utstyr.
− Vi har mottatt utstyr fra Kina, og det er vi svært takknemlige for. Men vi er fremdeles redde for å gå tomme. Det gir ekstra stress i arbeidsdagen, forteller hun.
Toscana er heldigvis ikke like hardt rammet som det nordlige Italia, hvor dødstallene i mange uker lå på flere hundre mennesker i døgnet. Men flere titalls mennesker dør av korona i Toscana hver dag. Finocchi forteller at de sykehusansatte – og resten av befolkningen – er sterkt preget av krisen.
− Noe av det som har gjort sterkest inntrykk på meg var da vi så bilder av militærkjøretøy som fraktet bort døde. Det dør så mange mennesker i Nord-Italia at de må transporteres til andre deler av landet for å bli kremert, sier Finocchi.
Hun forteller at hun ikke er redd for å gå på jobb.
− Jeg synes det er verre å komme hjem til familien min. Jeg er redd for å ta med meg smitte hjem.
Mangel på bioingeniører
Alba Marzo er tidligere leder i det italienske bioingeniørforbundet og underviser nå bioingeniørstudenter ved Universitetet i Firenze. Hun mener mangel på helsepersonell i Italia har forverret krisen.
− Koronakrisen viser at vi trenger flere bioingeniører på laboratoriene. I dag er det slik at studentene våre får jobb det sekundet de er ferdig utdannet. Det er bra for dem, selvsagt, men det vitner også om stor mangel på bioingeniører, sier Marzo.
Hun er rørt over solidariteten som helsepersonell viser med hverandre. Ansatte er blitt flyttet og omorganisert på svært kort varsel, men Marzo forteller at alle trår til der det trengs.
− Ikke alle kan utføre molekylæranalyser. Da er det viktig at de som har fagkunnskapen, får brukt den. Så må resten av bioingeniørene ta seg av de andre oppgavene, påpeker hun.
