Å få i stand en avtale med de som har utviklet den nye koronatesten på NTNU er ingen enkel sak, men etter et par henvendelser på mail og SMS kommer omsider responsen fra lederen av prosjektet, professor Magnar Bjørås ved Institutt for klinisk og molekylær medisin (IKOM) ved NTNU. Klokka 16.25, fredag før palmehelga, har jeg en svært positiv, men tydelig fokusert professor, på tråden. Han er på vei fra et møte og inn på laboratoriet for å diskutere med de som jobber der. Det finnes ingen normalarbeidsdager for ham og kollegene hans nå. Men han tar seg likevel tid til å dele historien om etableringen av den nye metoden for påvisning av SARS-Cov2.
- Hvordan startet det hele?
- Vi så jo at det var stor etterspørsel etter analysetester tidlig i koronapandemien og tenkte at kom til å bli mangel på leveranser fra de internasjonale firmaene. Avdeling for mikrobiologi ved St Olavs meldte fredag for 14 dager siden at de var i ferd med å gå tom for analysetester. Vi tilbød oss se på mulighetene for å lage en hjemmesnekret metode i forskningslaboratoriet ved NTNU.
Men dette krevde samarbeid med flere forskningsmiljøer ved NTNU og ikke minst laboratoriet ved Avdeling for mikrobiologi på St. Olavs hospital. Det har vært helt avgjørende for det raske og gode resultatet. Folk har stått på nærmest døgnet rundt.
- Hva er det spesielle med testen dere har utviklet?
- Vi har etablert en prosedyre på kjente prinsipper. Den kan deles inn i tre trinn hvor det første er å lysere celler fra halsprøver med bruk av lysisbuffer. Deretter må nukleinsyrene ekstraheres, og til det benytter vi selvutviklede nanopartikler (magnetiske kuler) med affinitet for nukleinsyrer. Videre skal RNA elueres fra kulene før prøven er klar for RT-PCR-analyse.
Vi har både laget og optimalisert lysisbuffer – og utviklet magnetiske nanopartikler for ekstraksjon av nukleinsyrer. Begge disse reagensene har vært mangelvare i disse tider. Lysisbufferen har kanskje vært den største flaskehalsen.
- Hva inneholder lysisbufferen?
- Det kan jeg ikke fortelle, for metoden er under patentering og foreløpig hemmeligstemplet. Det samme gjelder kulene for ekstraksjon. Arbeidet vårt involverer også optimalisering av protokollen for alle trinn i analysen, men er i prinsippet basert på de kommersielle metodene.
- Har dere utviklet kulene spesifikt til for denne analysen?
- For å lage kulene – som består av nanopartikler tagget med silika – kontaktet vi Kjemisk institutt på NTNU. Det viste seg at de har en postdoc som jobber med kuler for andre formål, og de satte raskt i gang med å spesialtilpasse disse kulene for vårt formål. Dette arbeidet har vært genuint på mange måter. På rekordfart har vi samlet en gjeng personer fra ulike miljøer som alle har vært viktige på hvert sitt felt. Det har vært et enestående samarbeid mellom vårt eget forskningsmiljø, kjemisk institutt ledet av Sulalit Bandyopadhyay og Avdeling for medisinsk mikrobiologi på St Olavs.
- Hvor er dere i dag – er testen tatt i bruk?
- Den er for så vidt tatt i bruk her på St. Olavs hvor de har parallellkjørt prøver, vi har dessuten sendt reagenser til Oslo universitetssykehus og Stavanger universitetssjukehus som også tester ut metoden. Men den er ikke etablert i rutinen ennå. Vi regner med å ha valideringen klar hvert øyeblikk og at metoden kan tas i bruk som rutine rett over påske.
- Har dere da ubegrenset med reagenser? Kan dere teste hele Norge? Hele verden?
- Vi kan i alle fall teste hele Norges befolkning hvis vi får beskjed om det.
- Jeg har hørt fagfolk si at dette ikke er spesielt vanskelig – at dette kunne de gjort selv. Hva sier du til det?
- Til det har jeg egentlig bare en ting å si. Å få til dette på en uke, det er faktisk en kjempeprestasjon. Samarbeidet har vært unikt.
- Ja, for i media leser og hører vi om forskere, biologer, leger, men det har også vært involvert bioingeniører i dette arbeidet?
- Det arbeidet bioingeniørene har gjort har vært helt enestående. Uten innsatsen fra dem hadde vi ikke kommet i mål på såpass kort tid. Samarbeidet med diagnostikken på St Olavs har vært inspirerende og jeg tror og håper at dette har vært starten på et tetter samarbeid fremover, også etter at vi har vunnet over korona.
Les også:
Da behovet var som størst, var hjelpen nær
Nytt koronavirus. Følg utviklingen
