Bioingeniørutdanningen i Oslo har tidligere hatt en videreutdanning i histopatologi, men den ble nedlagt i 2004. Siden da har det vært et tomrom på patologifronten, som altså nå skal fylles. Prisvinnerne Inger-Lise Neslein (prosjektleder) og Kirsten M. Østbye (prosjekteier) tok imot prisen sammen med studieleder Heidi Andersen under BFIs lederdager i Bergen (16. – 17. oktober).
Det umulige som ble mulig
- Denne prisen muliggjør noe som ellers ville vært umulig. Universitetsledelsen er nok enig i at en slik videreutdanning er en god idé, men penger har vi ikke fått. Behovet er imidlertid godt dokumentert, sier Neslein.
Hun vet hva hun snakker om, for i 2014 ledet hun, på vegne av BFIs rådgivende utvalg for patologi, en spørreundersøkelse som ble rettet mot ledere med økonomi- og budsjettansvar ved alle landets avdelinger for patologi. Hensikten var å få kartlagt behovet for videreutdanning, og av de 23 avdelingene/seksjonene som responderte, svarte 22 bekreftende. De sa også at de var villige til å gi ansatte permisjon med lønn for å få tatt utdanning.
Utdanningen som nå er under planlegging skal bestå av to masteremner, hvert på 10 studiepoeng; makrobeskjæring og molekylærpatologi. Emnene inngår i masterprogrammet i biomedisin ved OsloMet, men de kan også tas enkeltvis.
- Tanken er at emnene også kan tas som del av en spesialistgodkjenning, sier Neslein.
Nordisk samarbeid
- Vi har vært i kontakt med blant annet Universitetet i Gøteborg når det gjelder emnet i makrobeskjæring, og de er absolutt interessert i et mulig samarbeid. Får vi til det, vil det styrke studentgrunnlaget, vi bør nemlig ta opp minst 20 studenter per emne for at økonomien skal gå i balanse, sier Østbye.
Hun forteller at emnene skal gjennomføres annenhver høst. Makrobeskjæring den ene høsten, molekylærpatologi neste. Det vil være i tråd med behovet på sykehusene, mener hun.
Skrekkblandet fryd
Stipendpengene skal blant annet gå til en 20 prosent professor II-stilling i patologi. Den som får stillingen skal utvikle det faglige innholdet sammen med Østbye og Neslein. Nesleins FOU-tid (tilsvarende en 35 prosent stilling) er også avsatt til prosjektet. Det er universitetets bidrag.
- Det er med skrekkblandet fryd vi nå skrider til verket. Og hvis alt går som planlagt, setter vi i gang høsten 2021, forteller Neslein.
- Vi er heldige og har en studieleder som brenner for profesjonen og for profesjonsutvikling. Hun mener det er viktig at utdanningstilbudet til bioingeniører er tilpasset behovet i praksisfeltet, avslutter de to prisvinnerne.