«Sommerjobb» på Zanzibar

Nyfødtintensiven på Mnazi Mmoja trengte nytt apparat for måling av Hb, og flere av stolene på laboratoriet var helt utslitt. Ved hjelp av penger fra kolleger i Norge fikk Ulla-Maj Sundstrøm kjøpt inn både nytt Hb-apparat og nye stoler. – Når man er frivillig er det vanlig å gi noe til stedet man jobber – i tillegg til arbeidsinnsatsen, forteller hun. Bildet til høyre: Laboratoriebygget på Mnazi Mmoja. Alle foto: Privat.

Aktuelt

«Sommerjobb» på Zanzibar

Ulla-Maj Sundstrøm (54) jobbet fem uker som frivillig på Mnazi Mmoja Hospital.

Publisert

Endret

Som flere andre ble Sundstrøm, som til daglig er bioingeniør på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet, i første omgang kjent med ferieparadiset Zanzibar. Etter å ha tilbrakt avslappende dager på stranda høsten 2017, tenkte hun at hun gjerne ville tilbake. Men da måtte hun ha noe å gjøre.

Mnazi Mmoja er øyas største sykehus, med nærmere 600 senger. Sundstrøm kom over en artikkel om en norsk sykepleier som hadde jobbet der. Det viste seg at sykehuset også trenger frivillige bioingeniører. I august i fjor dro hun tilbake, i regi av en norsk organisasjon som driver med utvekslingsopphold.

Ulla-Maj Sundstrøm bodde i et eget hus for frivillige. - En «husfrue» ryddet og vasket og lagde god frokost og middag til oss fem dager i uka, forteller hun.

Språkbarriere på hematologilaboratoriet

Sundstrøm så for seg at hun kunne bidra både som prøvetaker og med hematologianalyser. Hun håpet også å lære mer om malariapreparater. Men etter å ha fått brynt seg på språklige utfordringer bestemte hun seg for å konsentrere seg om prøvetakingen. Å jobbe på en hematologilab der det primært ble snakket swahili var vanskelig.

Slik ble Haji Bakari Haji Sundstrøms nærmeste kollega under oppholdet. Han er en eldre mann som har tatt blodprøver på sykehuset i over 30 år. Hun lurte til å begynne med på hvordan dette skulle gå, når det nå kom ei dame fra Norge og begynte å blande seg opp i ting på hans enemerker.

- Men det viste seg at vi stortrivdes sammen, sier Sundstrøm.

Haji Bakari Haji har jobbet på Mnazi Mmoja i over 30 år og var Ulla-Maj Sundstrøms nærmeste kollega under oppholdet.

Noe er likt …

Inntrykkene hun sitter igjen med etter oppholdet, er at det både er likheter og enorme forskjeller mellom arbeidsplassen hennes i Norge og laboratoriet på Zanzibar.

- Akkurat som her hjemme, var mobiltelefonbruk også der en tidstyv og et irritasjonsmoment kolleger imellom. Organiseringen av laboratoriene og oppdelingen i avdelinger og seksjoner var også ganske lik, forteller hun.

- Sykehuset hadde forbausende mye instrumenter og utstyr, for eksempel et nytt kjemiinstrument, men de slet med å få utstyret opp å gå. Etikettskriveren deres hadde ikke virket på et år. De trenger frivillige bioingeniører som kan hjelpe til i rutinen, men de kunne også trengt noen som kan hjelpe til med tekniske ting som å fikse skriveren, forteller Sundstrøm.

… andre ting helt forskjellig

En frivillig skal ikke brase inn og begynne å fortelle de hun skal hjelpe hvordan sykehuset skal drives. Sundstrøm forteller at hun passet på å ikke oppføre seg som en bedreviter, men hun så potensial for bedre logistikk og prøveflyt.

- Vi måtte skrive pasientenes navn for hånd på glassene. På avdelingene tok sykepleierne blodprøver, gikk til laboratoriet med dem og kom tilbake noen timer senere og spurte etter svaret. Det var nemlig ikke telefoner på laboratoriet, forteller Sundstrøm.

For en norsk bioingeniør var det også uvant å måtte vaske sitt eget arbeidstøy og oppleve mangel på enkle ting som pipetter, bomullsdotter, teip og penner.

Moderne utstyr på hematologilaben …
… men samtidig kunne det være mangel på en enkel ting som teip på prøvetakingsrommet.

Avslappet og uformelt

- Du er blitt glad i Zanzibar. Hva er det med stedet som tiltrekker deg?

- Tidligere har jeg reist og jobbet både i Vest-Afrika og arabiske land. På Zanzibar er menneskene mindre pågående enn på de mest typiske turiststedene. Ting er ikke så kommersielt, og det er en uformell stemning. Det er en liten øy, så man kan fort bli godt kjent. Jeg følte det var trygt å gå alene på dagtid, men om kvelden tok jeg taxi.

Ulla-Maj Sundstrøm håper flere bioingeniører vil bli inspirert til å reise ut som frivillige. Vil du gjøre som henne og dra til Zanzibar, men lurer på hvordan du bør gå frem? Da kan du spørre henne om råd: ullsunds@hotmail.com

Zanzibar: Delvis selvstyrt øygruppe utenfor kysten av Tanzania. Hovedstaden, Zanzibar by, hadde cirka 600 000 innbyggere i 2012. I alt bor det over 1,3 millioner mennesker på øyene, som er blant de tettest befolkede områdene i Afrika. På 17- og 1800-tallet ble Zanzibar styrt av arabiske sultaner og var et viktig handelssentrum. Islam er den dominerende religionen. Kilde: Store norske leksikon