Nettverk i nord

Nordnorsk nettverk av bioingeniører i primærhelsetjenesten. Marina Tobiassen helt til venstre, Elisabeth Fremstad Hardy helt til høyre og Ann Cristin Amundsen sittende nederst til venstre. Foto Annette Larsen.

Aktuelt

Nettverk i nord

Å få i gang et nettverk for bioingeniører som jobber i primærhelsetjenesten i Nord-Norge, det var et av BFIs mål for årets bioingeniørkongress.

Publisert

Endret

BFIs prioritering av bioingeniører i primærhelsetjenesten resulterte i en heldags samling for gruppa på bioingeniørkongressen. Tanken var at også bioingeniørene i nord bør danne et nettverk med årlige samlinger, slik som Midt-Norge har hatt i over 20 år. Og planen fungerte. De nordnorske «primærbioingeniørene» skal kanskje treffes på nytt allerede til høsten.

Elleve fra nord

Men samlingen tiltrakk seg ikke bare nordlendinger. Av de rundt 40 deltakerne som hørte Gro Gaarder fra NITO kommune fortelle om lønn og lønnsforhandlinger, var det bare 11 som meldte seg da Bioingeniøren ville samle nordlendingene til fotografering.

- Og vi elleve visste ikke om hverandre fra før. Det er veldig nyttig for oss som jobber spredt i Nord-Norge å bli kjent med hverandre og danne nettverk. Det gir oss mulighet til å utveksle erfaringer og diskutere både fag og lønn, sier Marina Tobiassen, som jobber på helsesenteret på Storsteinnes i Troms.

Kollegaen fra Nordland, Elisabeth Fremstad Hardy (Saltdal), nikker bifallende. Hun synes gjengen fra nord skal danne en gruppe på Facebook, jo før jo heller.

- Vi trenger et slikt fellesskap. Bare de få timene vi har vært sammen her, har gitt meg ny giv og bekreftelse på hvor viktige vi er, sier Ann Cristin Amundsen, Alta kommune.

- I den travle hverdagen er det lett å glemme det, repliserer Hardy.

Lønna må opp

De tre er enige om at lønn er et viktig tema for det framtidige nettverket. Tidligere på dagen hørte de Wenche Grøtan fra Trøndelag fortelle om lønnsstatistikkene som bioingeniørene i Midt- Norge har laget i flere år. Det har hjulpet dem opp i lønn.

- Vi fikk noen eksempler på lønnsnivået der, og vi ligger nok klart under trønderne, mener Tobiassen.

- Selv har jeg tittelen fagansvarlig bioingeniør – og jeg ligger 100 000 under andre fagansvarlige ingeniører i kommunen. Det må vi få gjort noe med, mener Amundsen.

Erfaringsutveksling

Arrangørene hadde - etter modell fra Midt-Norge - satt av god tid til erfaringsutveksling. Deltakerne satte blant annet ord på hva som er de mest åpenbare fordelene med å ha ansatt bioingeniør på legekontoret: Først og fremst å sikre kvaliteten, men også fordi det gir større muligheter til å utvide analyserepertoaret, mente de. Muligheten for å ansette kommunebioingeniør med et mer overordnet ansvar ble også diskutert. Én var redd det ville bety reising over lange strekninger og ta for mye tid – en annen var positiv og ville gjerne hatt en slik stilling selv.

Stikkord:

Bioingeniørkongressen, Primærhelsetjenesten