Ida er med på å gi ISO-standarden for medisinske laboratorier en «makeover»

Ida Mari Haugom er Norges representant i arbeidet med å revidere ISO 15189. Foto: Joakim Sorthe, Fürst Medisinsk Laboratorium

Ida Mari Haugom er Norges representant i arbeidet med å revidere ISO 15189. Foto: Joakim Sorthe, Fürst Medisinsk Laboratorium

Aktuelt

Ida er med på å gi ISO-standarden for medisinske laboratorier en «makeover»

For første gang er Norge representert når ISO 15189 revideres.

Publisert

Endret

Ida Mari Haugom er kvalitetssjef hos Fürst Medisinsk Laboratorium og medlem av BFIs rådgivende utvalg for kvalitetsutvikling og akkreditering (RUFKA). Siden i fjor har hun også representert Norge som ISO-ekspert i en av arbeidsgruppene som skal utforme den nye versjonen av ISO 15189, Medisinske laboratorier – krav til kvalitet og kompetanse.

Haugom holdt foredrag om revisjonsarbeidet på BFIs nettverkstreff om kvalitetsarbeid i Oslo i begynnelsen av november. Til sammen sju bredt sammensatte arbeidsgrupper er i gang. Målet er at en revidert ISO 15189 skal være vedtatt og klar for publisering innen 2022.

Det betyr ikke at den umiddelbart tas i bruk. Standarden bør blant annet oversettes til norsk. Haugom tror det minst er 2024 før ny ISO 15189 er implementert i Norge.

Mye må endres

Hun forteller at det vil skje endringer som vil påvirke alle laboratoriene som forholder seg til 15189-standarden. ISO 15189 skal harmoniseres med de andre ISO-standardene.

- Det elektroniske kvalitetsstyringssystemet er gjerne bygd opp etter innholdet i ISO-standarden man er akkreditert etter. Revisjonen av ISO 15189 vil føre til at alle henvisningene i kvalitetssystemet må endres, sier Haugom.

Det blir et stort arbeid, men brukerne av standarden mener det er nødvendig. Haugom forteller at det var et massivt flertall blant medlemmene av den globale standardiseringsorganisasjonen (ISO) som stemte for å starte revisjonsprosessen.

Revisjonen vil trolig føre til at ISO 22870 – Point of care testing (POCT) utgår og blir en del av 15189-standarden. Det kan også bli et økt fokus på risikoanalyse, ifølge Haugom.

Mulighet til å påvirke

- Hvorfor er det viktig å ha med en norsk bioingeniør i revisjonsarbeidet?

- Det gir mulighet til å påvirke resultatet og det gir innsikt i tankene som ligger bak punktene i den ferdige standarden, sier hun.

Vervet som ISO-ekspert er frivillig og ubetalt, og noe Haugom gjør ved siden av sitt daglige arbeid. Deltakelsen i arbeidsgruppen er faglig givende, men tidkrevende. Diskusjonen om utkast og kommentarer til den nye standarden vil hun ta med seg inn i RUFKA.

Det rådgivende utvalget har et nettforum som Haugom håper BFI-medlemmene vil bruke til å diskutere ny ISO 15189.

Diskusjonsforumet finner du på nito.osigraf.no, eller via RUFKAs sider under Bioingeniørfaglig institutt på nito.no

Nettverkstreff om kvalitetsarbeid

BFI arrangerte kurs og workshops om kvalitetsarbeid i medisinske laboratorier 4.-5. november. Presentasjonene fra kurset ligger på BFIs sider på nito.no

Stikkord:

Akkreditering og sertifisering, Kvalitetsutvikling, Rådgivende utvalg