Det viser Folkehelseinstituttets årsrapport om antibiotikaresistens, som nylig ble offentliggjort. God håndhygiene og andre smitteverntiltak, samt restriktiv bruk av antibiotika, er viktig for at det fortsatt skal være slik.
MRSA, VRE og C. difficile
Antallet MRSA-tilfeller har flatet ut. I 2018 kom det totalt 2567 meldinger om MRSA, like mange som året før. 1631 personer hadde MRSA bærertilstand, 905 hadde infeksjon.
Det ble meldt om 262 tilfeller med resistente enterokokker. De aller fleste var vankomycin-resistente enterokokker (VRE), noen få var linezolid-resistente (LRE). VRE er hovedsakelig diagnostisert i forbindelse med utbrudd i sykehus. Slike utbrudd førte til topper i statistikken over VRE-tilfeller i 2011 og 2017. I 2018 var det igjen færre tilfeller av VRE, men den underliggende trenden har vært stigende det siste tiåret.
I 2018 ble det gjort 3086 funn av Clostridium difficile. LItt over halvparten var i pasientprøver fra sykehus, resten i prøver fra sykehjem eller fastlege.
Lavt, men økende
Gramnegative stavbakterier med spesielle resistensmønstre (karbapenemase-produserende bakterier) har vært meldingspliktige til MSIS siden 2012. Antall tilfeller er fortsatt meget lavt sammenlignet med andre land, men økende. I 2018 ble det meldt om 83 tilfeller, fordelt på 73 pasienter. 48 pasienter var bærere, 25 hadde infeksjon.
Leter man bedre, finner man flere
Økningen av MRSA, VRE og karbapenemase-produserende bakterier skjer i størst grad for påvist bærertilstand. Hvis det skyldes mer screening ved innkomst i helseinstitusjon, er det ikke sikkert at den reelle økningen i befolkningen er så stor som man kunne tro. Det kan hende at det også er godt smittevernarbeid som fører til at man finner flere tilfeller.
Les også: La oss slå et slag for håndhygienen
