Rett før sommeren tok ordentlig fatt i år, inviterte NITO til ettermiddagsseminar på Rikshospitalet i Oslo. Man skulle kanskje tro at folk ville foretrekke kveldssol fremfor «Temamøte om pensjonsordning i offentlig sektor,» men så feil kan man ta. Det store auditoriet var stappfullt, og slett ikke bare av dem som skimter slutten av yrkeskarrieren.
– Da jeg holdt mitt første foredrag om pensjon i 2011, var det bare eldre som kom. Nå ser jeg folk født på 90-tallet i salen. Det er bra. Alle bør sette seg inn i regelverket, sier kveldens foredragsholder Odd Eirik Seipäjärvi, advokat og NITOs utsendte pensjonsekspert.
Én ting er sikkert: Pensjon kan virke som et uoversiktlig landskap. Smak litt på stedsnavnene: Pensjonsreform. Levealdersjustering. Folketrygd. Tjenestepensjon. Delingstall. Samordningsregler. Det kan virke lett å gå seg vill, men, som på alle andre førstegangsreiser, kommer de fleste frem med kart og guide.
– Mange har berøringsangst når det gjelder pensjon. Men det blir ikke bedre av at man styrer unna. Det er for sent å begynne å tenke på pensjon når man er 55, fremholder Seipäjärvi.
Han viser tabeller, grafer og utregninger. Blant tilhørerne i salen tar noen notater, andre diskuterer lavt med sidemannen, mens atter andre har fått et glassaktig blikk.
Nye pensjonsregler
I pausen står bioingeniør Karen Stoltenberg Nordell og klør seg i hodet.
– Jeg kom hit fordi jeg vet at jeg må forsøke å henge med. Jeg vil jo vite hvilke konsekvenser valgene mine har for pensjonen min, sier Nordell.
Hun er født i 1977, og har fått med seg at for hennes årskull er det nye pensjonsregler som gjelder. Det betyr at alle årene hun jobber gir pensjonsopptjening (alleårsopptjening), og jo lengre hun står i jobb, jo høyere pensjon får hun fordi pensjonen hennes blir levealdersjustert. Så langt, så relativt enkelt for de som jobber fulltid og på samme arbeidsplass gjennom hele karrieren. Men i dagens arbeidsliv er det knapt noen. Når det blir snakk om deltidsstillinger og jobbskifter, særlig mellom privat og offentlig sektor, kan pensjonsjungelen virke spesielt frodig.
Nordell, for eksempel, har jobbet på Rikshospitalet siden 2000, men ikke alltid i full stilling. Noen års foreldrepermisjon har det også blitt. Hun trives godt på jobb, men det kan jo hende at hun vil bytte arbeidsplass en gang i løpet av karrieren.
– Det er fortsatt mye jeg lurer på, sukker hun.
Fra gammel til ny ordning
Mange ubesvarte spørsmål har også Christine Schäffer, bioingeniør fra Ski sykehus. Hun er født i 1959, og begynte å jobbe i 1983. Hun har stort sett hatt fulltidsstilling, men har også hatt noen år hvor hun ikke var i jobb.
– Vi hører så mye forskjellig om pensjon, blant annet at noen årskull kommer dårligere ut enn andre. Jeg synes det er vanskelig å forstå, medgir Schäffer.
Som 1959-årgang må Schäffer forholde seg til overgangsordninger mellom nye og gamle pensjonsregler i folketrygden. 40 prosent av pensjonen hennes blir beregnet utfra gamle pensjonsregler, herunder besteårsregelen, mens 60 prosent blir beregnet utfra nye regler.
– Jeg skjønner at det er mye jeg ikke vet. Jeg må nok møte en pensjonsrådgiver for å finne ut hva som gjelder akkurat for meg, sier Schäffer.
Ingen enkle svar
Det er et godt tips, synes advokat Seipäjärvi når Bioingeniøren møter ham noen måneder etter temamøtet på Rikshospitalet. Siden sommeren har Seipäjärvi reist land og strand rundt for å holde foredrag om pensjon. Spørsmålene han får koker ned til det samme: Hva betyr pensjonsreglene for meg? Hvordan blir min pensjon?
– Det er veldig vanskelig å gi presise svar til enkeltpersoner. Pensjonen avhenger av lønn, antall år i jobb, stillingsprosent og, ikke minst, når man er født, og hvilke pensjonsregler man omfattes av, påpeker pensjonseksperten.
Seipäjärvi har forståelse for at pensjonssystemet kan virke vanskelig, men han er krystallklar på at å stikke hodet i sanden og vente på pensjonsalderen ikke er en god strategi.
Dagens pensjonssystem ble innført med den store reformen av Folketrygden i 2011. Pensjonsreformen var nødvendig fordi økt levealder og færre år i arbeidslivet gjorde at det gamle systemet ikke var bærekraftig.
Hva var hovedprinsipper i pensjonsreformen?
Blant de viktigste målene med pensjonsreformen var å stimulere folk til å stå lengre i arbeid og samtidig gjøre systemet mer rettferdig. I det gamle systemet var det særlig mange kvinner som endte som minstepensjonister, blant annet fordi de hadde vært hjemme med barn og/eller jobbet deltid. I tillegg var retten til å gå av med tidligpensjon forbeholdt noen, men ikke alle arbeidstakere.
Viktige begreper:
Alleårsopptjening: Tidligere var det slik at pensjonen ble beregnet utfra de tjue best betalte årene i arbeidslivet (besteårsregel). Da kunne en person som bare hadde jobbet i tjue år, men i full stilling, få langt bedre pensjon enn en som hadde jobbet deltidsstilling i flere tiår. Slik er det ikke lenger.
Nå teller alle årene man er i arbeid fra 13 til 75 år og all inntekt fra første krone er pensjonsgivende. Det betyr at hvis man arbeider deltid i noen år, vil den oppsparte pensjonen bli lavere enn i fulltidsstilling (fordi man har lavere lønn), men alle år man jobber deltid gir pensjon.
Mange kvinner har lav eller ingen inntekt i småbarnsperioden. Etter pensjonsreformen gir omsorg for barn under seks år pensjonsopptjening. Man opptjener pensjon tilsvarende lønn på 4,5 ganger Folketrygdens grunnbeløp, G (I 2018 er 4,5G = 435 974 kroner). Hvis man har en jobb hvor man tjener mer enn 4,5G, regnes pensjonen utfra lønnen. Mottar man barnetrygd, godskrives omsorgsopptjening automatisk i de årene man har barn under seks år.
Levealdersjustering: Når man skal gå av med pensjon, beregnes gjennomsnittlig forventet gjenstående levetid for årskullet (delingstall). Samlet oppspart pensjon (pensjonsbeholdning) deles på hvor mange år man forventes å ha som pensjonist, og derfor blir delingstallet høyere jo tidligere man tar ut pensjon. (Se eksempel i tabellen lengre ned i artikkelen.)
Fleksibelt uttak: Fra 2011 kan alderspensjon i folketrygden tas ut helt eller delvis fra fylte 62 år. I det nye systemet kan man kombinere uttak av alderspensjon og arbeid uten at arbeidsinntekten gir avkortning i pensjon.
Innfasing av nye regler og overgangsordninger: De nye pensjonsreglene gjelder fullt ut for personer som er født i 1963 og senere. De som er født i 1953 og tidligere skal følge gamle regler. De nye opptjeningsreglene fases gradvis inn for personer født i årene 1954-1962. Det betyr at 1954-kullet får ti prosent av alderspensjonen fra Folketrygden beregnet etter nytt regelverk og 90 prosent etter gammelt. 1955-kullet får 20 prosent av pensjonen fra nytt regelverk og 80 prosent fra gammelt, og så videre til og med 1962-kullet.
Husk! Jo lengre man står i arbeid og jo senere pensjonen tas ut, desto høyere blir den årlige pensjonen.
- Folketrygden er grunnfjellet i pensjonssystemet. Etter pensjonsreformen beregnes alderspensjon fra folketrygden slik: Hvert år fra du er 13 til 75 setter staten av 18,1% av din årlige pensjonsgivende inntekt inntil 7,1G, det vil si 687 869 kroner. (I 2018 er 1G = 96 883 kroner)
- Årlig pensjonsopptjening bygges opp til en pensjonsbeholdning. Når du skal gå av med pensjon, deles pensjonsbeholdningen på forventet gjenstående leveår for ditt årskull (delingstall).
Eksempel:
- Gjennomsnittlig inntekt fra 24 - 67 år: 450 000 kroner.
- Folketrygden setter av 450 000 x 18.1% x 43 år = 3.502.350 kroner i pensjonsbeholdning.
Med utgangspunkt i disse beregningene, viser tabellen pensjonsutbetaling fra Folketrygden ved ulik pensjonsalder for årskullene 1958, 1975 og 1992:
Våren 2018 ble partene i arbeidslivet enige om ny offentlig tjenestepensjon fra 2020, som gjelder de som er født i 1963 eller senere.
Tjenestepensjon utgjør mellom 10 - 20 prosent av samlet alderspensjon. Da man innførte pensjonsreformen i 2011, hadde man ikke bestemt hva som skulle skje med offentlig tjenestepensjon og avtalefestet pensjon (AFP). Offentlig AFP er en tariffestet ordning som gjør at ansatte mellom 62 og 67 år kan førtidspensjonere seg, hvis de oppfyller visse krav.
Gamle regler for offentlig tjenestepensjon og AFP har dermed eksistert side om side med nye pensjonsregler i folketrygden og privat sektor, og bidratt til mye forvirring.
Den nye offentlige tjenestepensjonen og AFP blir mer lik pensjonen i folketrygden og i privat sektor. Tjenestepensjonen blir en livsvarig ordning som justeres etter forventet levealder, det vil si at man vil få tjenestepensjon i tillegg til pensjon fra folketrygden livet ut. Tjenestepensjonen skal, som i folketrygden, spares opp som en andel av lønn.
Hovedpunkter i avtalen om ny offentlig tjenestepensjon:
- Alle år i jobb fram til 75 år skal gi pensjonsopptjening.
- Pensjonen skal tjenes opp med en grunnsats på 5,7 prosent av inntekten fra 0–12G og en tilleggssats på 18,1 prosent av inntekten fra 7,1–12 G.
- Pensjon skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år, og pensjonen skal kunne kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.
Er man født i 1962 og tidligere gjelder dagens ordning for AFP.
For å ha rett til offentlig AFP må man oppfylle en rekke krav til ansettelsesforhold, yrkesaktivitet på pensjonstidspunkt og opptjening i folketrygden. Man risikerer å miste opparbeidede rettigheter hvis man bytter jobb, og man kan ikke kombinere AFP med arbeid.
– Hvis du er født før 1962 og vurderer å bytte jobb, må du lese pensjonsreglene med lys og lupe, advarer advokat Odd Eirik Seipäjärvi.
Han minner om at dersom man bytter fra offentlig til privat sektor etter fylte 55 år, kan man risikere å miste opparbeidede rettigheter i det offentlige, samtidig som man ikke vil kvalifisere til AFP i det private.
Se mer informasjon om AFP i offentlig sektor på www.nav.no
I dag utgjør privat sparing i snitt bare en liten del av alderspensjonen, men privat sparing vil bli en stadig viktigere del av pensjonen for yngre aldersgrupper, spår Odd Eirik Seipäjärvi.
Han minner om at det fins mange måter å spare på – i bank, aksjer og ved å nedbetale boliglån.
I fjor ble Individuell pensjonssparing (IPS) lansert. Ordningen gjør at man kan spare inntil 40.000 kroner i året. Man får skattefradrag* på 24 prosent av sparebeløpet. Man kan spare fra man er 18 til 75 år, men pengene kan tidligst utbetales fra 62 år. Utbetalingen må vare i minimum ti år og minst til man er 80 år. Det vil si at hvis man velger utbetaling fra IPS fra 62 år, vil minimum utbetalingstid være 18 år. Ved død går oppsparte penger videre til arvinger.
*I realiteten utsatt skatt frem til utbetalingene starter. Med andre ord: Et rentefritt lån fra staten.
