Helse-Norge om drøyt 20 år, hvordan vil det se ut? På oppdrag fra Helsedirektoratet har Samfunnsøkonomisk analyse lagd rapporten «Helse-Norge 2040», som beskriver fire mulige veier utviklingen kan ta. Scenariene er nærmere beskrevet nederst i denne artikkelen.
Alle scenariene har stor vekst i antall sysselsatte i helse- og omsorgsyrker, inkludert bioingeniører. Og i ett av dem har samfunnsøkonomene beregnet en firedobling av bioingeniører – fra cirka 7000 i dag til 29 000 i 2040.
Beregningene spriker fra avvikling til mangedobling
Mange forsøker å analysere seg frem til hva fremtiden kan komme til å bringe for helsetjenesten, og de kommer i blant frem til svært ulike svar. Bare i løpet av de seks siste årene, er bioingeniørene både blitt spådd en lysende fremtid og nærmest blitt avviklet som fag og yrkesgruppe - til fordel for datamaskiner og roboter. Her er en gjennomgang:
- 2012: Det vil bli økende bioingeniørmangel de neste 20 – 25 årene. I 2035 kan Norge ha 2400 færre bioingeniører enn det er behov for (Statistisk sentralbyrå).
- 2012: Den teknologiske utviklingen kan føre til redusert behov for bioingeniører i spesialisthelsetjenesten (Rapport fra Helsedirektoratet).
- 2014: Utdanningene bør uteksaminere 250 bioingeniører i året for å dekke behovet. I gjennomsnitt uteksamineres bare 191 (Rapport fra BFI).
- 2015: Bioingeniøryrket har nesten 70 prosent sannsynlighet for å bli automatisert bort i løpet av 20 år (Rapport for Kunnskapsdepartementet).
- 2018: Det kan bli en dobling eller mangedobling av antall bioingeniører frem mot 2040 (Samfunnsøkonomisk analyse).
- 2018: Utdanningsdirektoratets nettsted, utdanning.no, lanserer yrkesvalgtjenesten «Framtidens arbeidsmarked». Bioingeniørutdanning fremstår som et trygt valg med gode jobbmuligheter. Beregningene tilsier at 6300 bioingeniører vil ha 8200 jobber å velge blant i 2030.
Teknologi gir nye oppgaver, ikke færre jobber
Den som i dette tiåret kanskje har jobbet mest med å se inn i krystallkulen på vegne av bioingeniørene, er seniorrådgiver Marie Nora Roald i BFI. I 2014 fullførte hun rapporten «Fremtidstrender i bioingeniørfaget». Rapporten var resultatet av et omfattende diskusjons- og utredningsarbeid, som gikk over to år og involverte mange norske bioingeniører.
Én ting er Roald sikker på når det gjelder fremtiden – den inneholder mange bioingeniører. Men noen mangedobling har hun ikke tro på.
- Nei, det scenariet tviler jeg på. Det er vel hverken realistisk eller bærekraftig. Men at behovet for bioingeniører kan dobles frem mot 2040, er ikke helt urealistisk, mener Roald.
Fremtidsscenariet hun har vært mest kritisk til de siste årene, er rapporten fra 2015 hvor bioingeniørene erstattes av teknologi. «For noe tull», var hennes umiddelbare respons.
Roald pleier å minne de mest teknologifrelste om at automatiseringen allerede er kommet langt i laboratoriene, og særlig innen medisinsk biokjemi, uten at bioingeniører blir overflødige. Teknologien tar ikke fra dem jobben, den bare endrer arbeidsoppgavene deres i retning av mer metodevalidering og kontinuerlig kvalitetsforbedring.
- Man må kunne laboratoriearbeid og vite hva som skjer i analysene for å kunne administrere de automatiske løsningene. Men det er viktig at høgskolene og universitetene henger med, og utdanner bioingeniører til et arbeidsliv med stadig mer automasjon og digitale verktøy, påpeker Roald.
Stor interesse for fremtiden
Roald merker at mange nå søker etter svar på hva man sannsynligvis kan vente seg i fremtidens helse-Norge. I det siste har hun ofte diskutert fremtidstrender for bioingeniørene og de medisinske laboratoriene med fagfolk og beslutningstakere.
«Alle» er klar over at det blir flere eldre, færre yrkesaktive og at oljerikdommen ikke vil vare evig. Samtidig pågår en rivende teknologisk og medisinsk utvikling som gir store muligheter - hvis man har kunnskap og råd til å utnytte dem. Hva som blir bioingeniørenes og laboratorienes rolle har ringvirkninger til resten av helsetjenesten - og selvsagt betydning for hvor mange bioingeniører som behøves.
- Innføringen av digital patologi kan innebære nye oppgaver for bioingeniører. Måten nye sykehus planlegges på, får betydning for teknologivalg og prøvelogistikk. Og i primærhelsetjenesten mener BFI det bør jobbe flere bioingeniører. Ikke for å overta arbeidet til helsesekretærer og sykepleiere, men fordi det vil gi bedre pasientbehandling og være samfunnsøkonomisk lønnsomt å få bioingeniørkompetanse ut i kommunene, sier Roald.
«Konkurransedyktig velferd»
Gjennom statlig satsing er Norge i verdenstoppen for utvikling og implementering av helseteknologi. Velferdsteknologi og medisinsk teknologi er eksportvare. Det er få og store sykehus, men fortsatt en stor offentlig sektor med mange ansatte.
Slik gikk det med bioingeniørene: Økt etterspørsel etter teknisk og analytisk kompetanse. Kanskje nye arbeidsoppgaver innen medisinsk-teknisk og farmasøytisk industri. Firedobling av antall bioingeniører.
«Trygghet fremfor alt»
Tung satsing på helse og omsorg, uten at det satses like mye på teknologi, har doblet personellbehovet i sektoren. Norge er avhengig av innvandring for å få nok «varme hender».
Slik gikk det med bioingeniørene: Nesten dobbelt så mange sysselsatte som i dag.
«Livsstil på eget ansvar»
Staten prioriterer helse- og omsorgssektoren lavere, med økende sosial ulikhet og oppblomstring av private tilbud som resultat. Private helse- og omsorgstjenester effektiviserer driften ved hjelp av teknologi, det offentlige henger etter.
Slik gikk det med bioingeniørene: Godt over dobbelt så mange sysselsatte som i dag. Utstyr for egenmåling og selvtesting er utbredt, og bioingeniørene veileder brukerne.
«Effektivitetssamfunnet»
Folk flest bor i storbyer og utdanningsnivået er svært høyt. Både privat og offentlig sektor bruker mye arbeidssparende teknologi. Helse- og omsorgssektoren greier seg med betydelig færre ansatte enn i de to første scenariene. Samfunnets høye kompetansekrav gjør at man har fått en betydelig underklasse som står utenfor arbeidslivet.
Slik gikk det med bioingeniørene: Liknende utvikling som i «Livsstil på eget ansvar». Litt færre sysselsatte, men fortsatt drøyt dobbelt så mange som i dag.
Kilde: «Helse-Norge 2040, hvordan vil framtiden bli?», av Samfunnsøkonomisk analyse.
